Valgkamp i Hellas 2023

Du kan lese denne avgjørelsen på gresk ved å trykke her.

Για να διαβάσετε αυτήν την απόφαση στα ελληνικά, κάντε κλικ εδώ.

Sammendrag

Etter en gjennomgang av to saker om Facebook-innhold som ble lagt ut rundt parlamentsvalget i Hellas i juni 2023, har rådet opprettholdt Metas beslutning om å fjerne begge innleggene. Begge to ble fjernet for brudd på selskapets retningslinjer om farlige organisasjoner og personer. Den første saken involverte en valgbrosjyre med en uttalelse der en kandidat støttet en person som er svartelistet, mens i den andre saken ble det delt et bilde av logoen til en spesifisert hatgruppe. Flertallet i rådet mener at fjerningene er i samsvar med Metas menneskerettighetsansvar. Rådet anbefaler imidlertid at Meta avklarer omfanget av unntaket fra retningslinjene der de tillater deling av innhold i sammenheng med «sosial og politisk diskurs» under valg.

Om sakene

Disse to sakene involverer innhold som ble lagt ut på Facebook av forskjellige brukere rundt parlamentsvalget i Hellas i juni 2023.

I den første saken la en kandidat for partiet Spartiátes i Hellas ut et bilde av valgbrosjyren sin. Her er det en uttalelse om at Ilias Kasidiaris – en gresk politiker som er dømt til 13 års fengsel for å ha ledet de kriminelle aktivitetene og hatkriminaliteten til partiet Gyllent daggry – støtter partiet.

Kasidiaris og andre medlemmer av det høyreekstreme partiet Gyllent daggry hadde forfulgt immigranter, flyktninger og andre minoritetsgrupper i Hellas før partiet ble erklært som en kriminell organisasjon i 2020. I forkant av straffeutmålingen i 2020, grunnla Kasidiaris et nytt politisk parti, kalt Hellenes. På et senere tidspunkt, i mai 2023, nektet gresk høyesterett Hellenes å stille til valg i 2023, siden partier med domfelte ledere i henhold til gresk lov ikke har lov til å delta. Selv om Kasidiaris har vært utestengt fra Facebook siden 2013 på grunn av hatefulle ytringer, bruker han andre sosiale medieplattformer i fengselet. Slik erklærte han sin støtte til Spartiátes omtrent et par uker før valget i juni. Spartiátes, som vant 12 seter, erkjente at Kasidiaris sto bak en stor del av partiets framgang.

I den andre saken la en annen Facebook-bruker ut et bilde av logoen til Hellenes, som også inkluderer det greske ordet for «spartanere» (Σπαρτιάτες).

Gyllent daggry, Hellenes og Kasidiaris er spesifisert som henholdsvis hatgrupper på nivå 1 og svartelistet person på nivå 1 i Metas retningslinjer om farlige organisasjoner og personer.

Begge innleggene ble rapportert til Meta. Selskapet fastslo på individuelt grunnlag at begge innleggene brøt standarden om farlige organisasjoner og personer. De fjernet innholdet, tildelte begge kontoene en alvorlig advarsel og ila dem en 30-dagers restriksjon. Begge Facebook-brukerne som hadde lagt ut innholdet anket til Meta, men selskapet besluttet på nytt at det var snakk om et regelbrudd. Begge brukerne anket deretter separat til rådet.

Viktige funn

Første sak

Flertallet i rådet mener innlegget bryter retningslinjene om farlige organisasjoner og personer (slik de sto skrevet i juni 2023), fordi brukeren brøt regelen som forbyr «støtteerklæringer» til svartelistede enheter. Han gjorde dette ved å «ideologisk støtte» Kasidiaris, som er spesifisert av Meta som en hatfigur. Siden denne regelen hadde et eksplisitt eksempel på ideologisk støtte, var den tilstrekkelig tydelig både for brukerne og innholdsmoderatorene. Selv etter den siste oppdateringen av retningslinjene vil dette innlegget falle inn under forbudet mot «positive referanser» til Kasidiaris.

Flertallet av rådsmedlemmene bemerker videre at fjerningen av innlegget ikke krenket offentlighetens rett til å få kjennskap til den nevnte støtten. Offentligheten hadde rikelig med andre muligheter – inkludert via lokale og regionale medier – til å finne informasjon om at Kasidiaris støttet partiet Spartiátes.

Et mindretall mener imidlertid at bruddet på regelen om ideologisk støtte ikke var direkte åpenbart, fordi Kasidiaris var den som støttet en lovlig kandidat, ikke omvendt. Disse rådsmedlemmene mener også at unntaket for «nyhetsverdi» burde vært brukt for å tillate dette innholdet på Facebook, slik at velgerne kunne få tilgang til mest mulig informasjon å basere beslutningene sine på.

Andre sak

Flertallet i rådet mener at bildet brøt retningslinjene om farlige organisasjoner og personer fordi det ble delt et symbol på Hellenes, en svartelistet organisasjon, og derfor burde fjernes. Brukeren oppga ingen kontekst som forsvarte unntaket for «rapportering, nøytral diskusjon eller fordømmelse».

Imidlertid mener et mindretall i rådet at bare det å dele logoer som er knyttet til svartelistede enheter bør tillates, så fremt det ikke finnes andre former for regelbrudd eller skadelig innhold.

Generelle bekymringer

Etter rådets syn må unntaket for «sosial og politisk diskurs» om svartelistede enheter under valg gjøres tydeligere for offentligheten. Rådet er også fortsatt bekymret for mangelen på åpenhet rundt Metas spesifisering av hatgrupper, noe som gjør det utfordrende for brukerne å forstå hvilke organisasjoner eller personer de har lov til å støtte ideologisk eller dele symbolene til.

Tilsynsrådets avgjørelse

Tilsynsrådet opprettholder Metas avgjørelse om å fjerne begge innleggene.

Rådet anbefaler at Meta gjør følgende:

• Meta bør tydeliggjøre omfanget av unntaket i standarden om farlige organisasjoner og personer som tillater at innhold som «rapporterer om, nøytralt diskuterer eller fordømmer farlige organisasjoner og personer eller aktivitetene deres» kan deles i sammenheng med «sosial og politisk diskurs». Meta bør spesifikt gjøre det klart hvordan dette unntaket gjelder for valgrelatert innhold.

* Sakssammendrag gir en oversikt over sakene og medfører ingen presedens.

Fullstendig saksavgjørelse

1. Sammendrag av avgjørelsen

Tilsynsrådet gjennomgikk to Facebook-innlegg samlet som gjaldt parlamentsvalget i juni 2023 i Hellas. Den første saken involverer et innlegg fra en gresk valgkandidat, der han delte informasjon om valgkampanjen sin, og også et bilde av valgbrosjyren som inneholdt en støtteerklæring fra en politiker som er svartelistet i henhold til Metas standard om farlige organisasjoner og personer. Den andre saken gjelder et innlegg som delte logoen til et gresk parti, Hellenes, som også er en svartelistet enhet, med ordet «spartanerne» på gresk som en del av bildet. Meta fjernet begge to for brudd på Metas standard om farlige organisasjoner og personer.

Flertallet i rådet opprettholder Metas beslutninger om å fjerne innholdet i begge sakene. De mener at disse fjerningene var i samsvar med Metas retningslinjer og menneskerettighetsansvar. Rådet anbefaler at Meta avklarer omfanget av det nye unntaket for «sosial og politisk diskurs» ved valg i standarden om farlige organisasjoner og personer.

2. Saksbeskrivelse og -bakgrunn

De to sakene handler om innhold som ble publisert på Facebook av forskjellige brukere i Hellas rundt parlamentsvalget i juni 2023, den andre valgrunden som ble gjennomført i landet dette året, etter at ingen av partiene greide å sikre seg flertall ved valget i mai.

I den første saken la en Facebook-bruker, som var kandidat for partiet Spartiátes i Hellas, ut et bilde av valgbrosjyren sin. Den inneholdt bildet og navnet hans, sammen med en bildetekst på gresk som beskrev kampanjens framdrift inn mot valget, inkludert forberedelsene hans og hvordan han jobbet ut mot velgerne. Brosjyren inneholdt en uttalelse om at Ilias Kasidiaris støtter Spartiátes.

Kasidiaris, en gresk politiker, ble dømt til 13 års fengsel for å ha ledet aktivitetene til Gyllent daggry. Gyllent daggry ble erklært som en kriminell organisasjon i 2020 for hatkriminalitet, inkludert drapet på en gresk rap-artist. I 2013 ble to medlemmer av Gyllent daggry funnet skyldige i drapet på en pakistansk fremmedarbeider. Kasidiaris og andre medlemmer av Gyllent daggry hadde aktivt deltatt i forfølgelsen av innvandrere, flyktninger og andre minoriteter og sårbare grupper. Under et Gyllent daggry-rally i 2012 kalte Kasidiaris romsamfunnet for «menneskelig søppel» og ba støttespillerne om å «kjempe [...] hvis de ville at nabolaget skulle bli rent» (se offentlige kommentarer som for eksempel PC-20008 fra ACTROM – Action for and from the Roma).

Før han ble dømt i 2020, grunnla Kasidiaris et nytt politisk parti som han kalte Hellenes. Den 2. mai 2023 diskvalifiserte gresk høyesterett Hellenes fra å stille ved parlamentsvalget i 2023 i lys av nylig vedtatte endringer av den greske grunnloven som forbyr partier med domfelte ledere å delta i valg. Flere internasjonale og regionalemedier rapporterte at før valget i juni 2023 hadde Kasidiaris erklært sin støtte til Spartiátes fra fengselet ved å bruke kontoene sine på sosiale medier. Kasidiaris, som ble utestengt fra Facebook i 2013 på grunn av hatefulle ytringer, bruker hovedsakelig andre sosiale plattformer nå.

I den andre saken la en annen Facebook-bruker ut et bilde av logoen til Hellenes, som også inneholder det greske ordet for «spartanere».

Partiet Spartiátes ble grunnlagt i 2017 av Vasilis Stigkas. Ifølge European Center for Populism Studies fremmer de en ytre høyre-ideologi og er en etterfølger av partiet Gyllent daggry. Spartiátes stilte ikke i valget i mai 2023, men partiet søkte om å delta i den andre valgrunden i juni samme år. Gresk lov pålegger politiske partier å sende inn en søknad for å kunne delta i det nasjonale parlamentsvalget, som så må attesteres av en domstol. Den 8. juni 2023 utstedte gresk høyesterett en avgjørelse som tillot 26 partier, fire allianser og to uavhengige kandidater å delta i valget i juni 2023, inkludert Spartiátes. Stigkas, som vant ett av de 12 setene for partiet Spartiátes (4,65 %), uttalte at Kasidiaris’ støtte «hjalp dem».

Den offentlige diskursen i Hellas har vært preget av en rekke trusler og angrep utført av ekstremistiske grupper og privatpersoner, rettet mot menneskerettighetene til flyktninger, innvandrere, LHBTQIA+-samfunnet og religiøse minoriteter. Eksperter på gresk politikk, menneskerettighetsforkjempere og lokale frivillige organisasjoner er bekymret for at høyreekstreme grupper, inkludert de som er tilknyttet Gyllent daggry, bruker vanlige sosiale medieplattformer til å spre feilinformasjon og hatefulle ytringer, med aktivitet både på og utenfor Internett. De har en påvirkningskraft utover det som er synlig på plattformer som Facebook (se offentlige kommentarer som for eksempel PC-20017 fra Far Right Analysis Network).

Den årlige Freedom in the World-rapporten fra Freedom House i 2023 rangerte Hellas som «fritt», med en poengsum på 86 av 100. De bemerket at mediemiljøet fortsatt er svært fritt, og at ikke-statlige organisasjoner generelt sett opererer uten innblanding fra myndighetene. Likevel viser nyere studier publisert av Reuters Institute for the Study of Journalism, International Press Institute og Incubator for Media Education and Development en betydelig nedgang i tilliten til greske medier, spesielt til journalister og kringkastingsmedier. Dette skyldes i stor grad bekymringer om politisk og forretningsmessig innflytelse på journalistikk, kombinert med den økende digitale spredningen av medier. Disse studiene nevner også bekymringer rundt manipulasjon av informasjon, sensur og redusert uavhengighet for mediene.

Begge innleggene ble rapportert til Meta. Etter en manuell gjennomgang fastslo selskapet at innholdet i begge sakene var i strid med Facebooks standard om farlige organisasjoner og personer. De utstedte en alvorlig advarsel og ila en 30-dagers begrensning på begge kontoene, som ble forhindret fra å direktesende videoer og annonsere, men uten at de suspenderte kontoene. Begge Facebook-brukerne som la ut innholdet anket, men Meta besluttet på nytt at innholdet var et regelbrudd. De to brukerne anket deretter hver for seg til rådet.

3. Tilsynsrådets myndighet og virkeområde

Rådet er bemyndiget til å vurdere Metas avgjørelse etter en anke fra personen som har fått innhold fjernet (artikkel 2, del 1 i reglementet; artikkel 3, del 1 i vedtektene). Når rådet identifiserer saker med lignende problemstillinger, kan de bli tildelt til et panel for samlet drøfting. Det vil fattes en bindende beslutning for hvert innlegg.

Rådet kan opprettholde eller omgjøre Metas avgjørelse (artikkel 3, del 5 i vedtektene), og rådets avgjørelse er bindende for selskapet (artikkel 4 i vedtektene). Meta må også vurdere gjennomførbarheten av å iverksette avgjørelsen sin når det gjelder identisk innhold i tilsvarende sammenhenger (artikkel 4 i vedtektene). Rådets beslutninger kan omfatte ikke-bindende anbefalinger som Meta må svare på (vedtektenes artikkel 3, del 4; artikkel 4). Når Meta forplikter seg til å følge anbefalingene, vil rådet overvåke implementeringen av dem.

4. Ekspertkilder og -veiledning

Følgende standarder og presedenser dannet grunnlag for rådets analyse i denne saken:

I. Tilsynsrådets beslutninger

• Tale fra brasiliansk general
• Omtale av Taliban i nyhetsrapport
• Delt Al Jazeera-innlegg
• Punjabi-bekymring rundt RSS i India
• Nazist-sitat

II. Metas retningslinjer for innhold

Bakgrunnen for retningslinjene om farlige organisasjoner og personer sier at «i et forsøk på å forebygge og hindre skade i den virkelige verden», tillater ikke Meta «organisasjoner eller personer som erklærer å ha et voldelig mål eller som deltar i vold å ha en tilstedeværelse» på plattformene deres. Meta vurderer disse enhetene «ut fra oppførselen deres både på og utenfor internett, og mest sentralt er tilknytningen deres til voldshandlinger».

I henhold til begrunnelsen bak retningslinjene faller organisasjoner og personer som er svartelistet under nivå 1 i standarden om farlige organisasjoner og personer inn under tre kategorier: terrororganisasjoner, kriminelle organisasjoner og hatgrupper. Nivå 1 fokuserer på enheter som deltar i alvorlig skadeverk utenfor internett – inkludert «organisering av eller oppfordring til vold mot sivile, gjentatt umenneskeliggjøring av eller oppfordring til skade mot mennesker basert på beskyttede karakteristikker, eller som deltar i systematiske kriminelle handlinger.» Begrunnelsen bak retningslinjene bemerker at nivå 1-betegnelser fører til de mest omfattende tiltakene, ettersom Meta mener at disse enhetene har «mest direkte tilknytning til skadeverk utenfor Internett».

Meta definerer hatgrupper som «enhver organisasjon eller person som sprer og oppfordrer til hat mot andre basert på beskyttede karakteristikker». Meta uttaler at slike enheters aktiviteter er preget av «i det minste noe av følgende atferd: vold, truende retorikk eller farlige former for trakassering rettet mot mennesker basert på beskyttede egenskaper; gjentatt bruk av hatefulle ytringer; representasjon av hatideologier eller andre svartelistede hatgrupper; og/eller glorifisering eller støtte til andre svartelistede hatgrupper eller hatideologier.»

I henhold til nivå 1 i retningslinjene om farlige organisasjoner og personer, som trådte i kraft i juni 2023, tillot ikke Meta «at ledere eller framtredende medlemmer av disse organisasjonene har en tilstedeværelse på plattformen. Dette gjelder også symboler som representerer dem og innhold som hyller dem eller handlingene deres.» På dette tidspunktet ble «støtteerklæringer» definert som noe av følgende: «snakke positivt om svartelistede enheter eller hendelser» eller «ideologisk støtte svartelistede enheter eller hendelser». Etter oppdateringene av retningslinjene om farlige organisasjoner og personer i desember 2023, fjerner selskapet nå alle former for «forherligelse av, støtte til og representasjon av nivå 1-enheter og deres ledere, grunnleggere eller framtredende medlemmer, samt uklare referanser til dem». Dette inkluderer «utydelig bruk av humor, bildereferanser uten tilhørende tekst og positive referanser som ikke forherliger den spesifiserte enhetens vold eller hat.»

Meta krever at brukerne tydelig oppgir hensikt når de deler innhold som diskuterer svartelistede enheter eller aktivitetene deres. Retningslinjene om farlige organisasjoner og personer lar brukere rapportere om, nøytralt diskutere eller fordømme svartelistede organisasjoner eller personer eller aktivitetene deres. Meta oppdaterte dette unntaket i august 2023 for å klargjøre at brukere kan dele innhold som refererer til farlige organisasjoner og personer eller aktivitetene deres i sammenheng med «sosial og politisk diskurs». Som Meta offentlig annonserte i et blogginnlegg, dekker det oppdaterte unntaket for «sosial og politisk diskurs» innhold som deles i forbindelse med valg.

Rådets analyse av retningslinjene for innhold var basert på Meta-verdien «stemme», som selskapet beskriver som «overordnet», samt verdien «sikkerhet».

Unntak ut fra prinsippet om nyhetsverdi

Meta definerer unntaket ut fra prinsippet om nyhetsverdi som et generelt unntak fra retningslinjene som kan brukes på alle områder innenfor standardene, inkludert retningslinjene om farlige organisasjoner og personer. Det tillater at innhold som bryter med retningslinjene likevel får bli liggende ut på plattformen, så fremt den offentlige interessen ved dette veier tyngre enn skaderisikoen. Ifølge Meta gjøres slike vurderinger bare i «sjeldne tilfeller», etter eskalering til teamet som vurderer retningslinjer for innhold. Dette teamet vurderer om det aktuelle innholdet utgjør en overhengende fare for folkehelsen eller offentlig sikkerhet, eller om det gir stemme til perspektiver som for øyeblikket diskuteres som en del av en politisk prosess. Denne vurderingen tar hensyn til landspesifikke forhold, inkludert hvorvidt det foregår en valgkamp. Selv om identiteten til personen som kommer med ytringen er relevant i vurderingen, er ikke unntaket begrenset til innhold som blir lagt ut av nyhetskanaler.

III. Metas menneskerettighetsansvar

FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble godkjent av FNs menneskerettighetsråd i 2011 og etablerte et frivillig rammeverk for private bedrifters menneskerettighetsansvar. I 2021 publiserte Meta sine bedriftsretningslinjer for menneskerettigheter, der selskapet på nytt forpliktet seg til å respektere menneskerettighetene i henhold til UNGP-ene. Rådets analyse av Metas menneskerettighetsansvar i denne saken ble basert på følgende internasjonale standarder:

• Retten til menings- og ytringsfrihet: Artikkel 19 og 20 i Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCPR), generell kommentar 34 fra menneskerettighetskomiteen (2011); Felleserklæring om ytringsfrihet og valg i den digitale tidsalderen, FNs spesialrapportør for menings- og ytringsfrihet, OSSE-representanten for mediefrihet og OAS’ spesialrapportør for ytringsfrihet (2022); rapport fra FNs spesialrapportør for menings- og ytringsfrihet, A/HRC/28/25 (2018).
• Retten til forsamlingsfrihet: Artikkel 22 i ICCPR; Rapporter fra FNs spesialrapportør for forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet, A/68/299 (2013), A/HRC/26/30 (2014);
• Retten til liv: Artikkel 6 i ICCPR;
• Stemmerett og retten til å delta i offentlige diskusjoner: Artikkel 25 i ICCPR;
• Retten til ikke-diskriminering: Artikkel 2 og 26 i ICCPR;
• Retten til å slippe tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling: Artikkel 7 i ICCPR;
• Forbud mot å frata folk rettigheter: artikkel 5 i ICCPR; artikkel 30 i UDHR.

5. Brukeruttalelser

Begge forfatterne bak innleggene i disse to sakene anket Metas beslutning om å fjerne innholdet til rådet.

I anken til rådet oppga brukeren i den første saken å være kandidat for et legitimt gresk politisk parti som skulle delta i det greske parlamentsvalget, med en bemerkning om at sanksjonene mot kontoen var til hinder for å kunne administrere Facebook-siden.

Brukeren i den andre saken hevdet å dele logoen til partiet Spartiátes og uttrykte overraskelse over at innlegget ble fjernet for dette.

6. Metas uttalelser

Meta fortalte rådet at beslutningene om å fjerne innholdet i begge sakene var basert på standarden om farlige organisasjoner og personer.

Meta informerte rådet om at Gyllent daggry, Hellenes og Kasidiaris er spesifisert som henholdsvis hatgrupper på nivå 1 og svartelistet person på nivå 1. Hellenes ble satt på svartelisten den 5. mai 2023. Som svar på spørsmål fra rådet bemerket Meta at selskapet svartelister enheter i en uavhengig prosess basert på et sett med spesifikke signaler.

Meta uttalte at Facebook-brukeren i den første saken berømmet en svartelistet enhet ved å snakke positivt om Kasidiaris. Det å uttrykke «ideologisk støtte» er oppført som et eksempel på en forbudt støtteerklæring. Meta forklarte at innleggets bildetekst indikerte at brukeren delte ut brosjyrer til støtte for sin egen politiske kampanje og sitt eget parti, Spartiátes. I brosjyren sto det imidlertid også at Kasidiaris «støtter partiet Spartiátes», og det understrekes eksplisitt at Kasidiaris, en svartelistet person, hadde støttet brukerens politiske parti. For Meta stilte denne brukeren seg offentlig på linje med Kasidiaris ved å nevne støtten fra sistnevnte. Meta informerte rådet om at etter oppdateringen av retningslinjene om farlige organisasjoner og personer i desember 2023 vil innlegget i den første saken bryte regelen som forbyr «positive referanser som ikke glorifiserer den svartelistede enhetens vold eller hat». Innlegget inneholdt ingen eksplisitt glorifisering av Kasidiaris eller de voldelige eller hatefulle aktivitetene hans.

I den andre saken betraktet Meta delingen av Hellenes-logoen som en støtteerklæring for partiet, som er en svartelistet enhet, siden det manglet en bildetekst som tilsa noe annet, så de fjernet innholdet. Meta informerte rådet om at etter desember 2023-oppdateringen av retningslinjene om farlige organisasjoner og personer, skal innlegg som det i den andre saken bli fjernet, fordi brukeren her delte en referanse (et symbol) av Hellenes uten en forklarende bildetekst, selv om innlegget ikke inneholdt noen eksplisitt glorifisering av Kasidiaris eller de voldelige eller hatefulle aktivitetene hams.

Meta besluttet at unntaket fra reglene om farlige organisasjoner og personer som gjaldt per juni 2023 ikke gjaldt for noen av innleggene, ettersom ingen av brukerne tydelig hadde indikert en intensjon om å «rapportere om, nøytralt diskutere eller fordømme» en svartelistet enhet eller handlingene til denne.

Ifølge Meta gjaldt dette fortsatt etter endringene av unntaket i august 2023, som omformulerte unntaket til å tillate «sosial og politisk diskurs». Som svar på spørsmål fra rådet uttalte Meta at unntaket for «sosial og politisk diskurs» ble innført for å tillate noen typer «innhold som inneholder eksplisitt kontekst knyttet til et sett med definerte kategorier, som for eksempel valg», som Meta tidligere ville ha fjernet i henhold til retningslinjene. Når en svartelistet enhet er offisielt registrert i en formell valgprosess, er Meta bekymret for at ved å fjerne alle støtteerklæringer eller referanser til enheten, kan det i unødig grad begrense folks mulighet til å diskutere valget og de ulike kandidatene. Unntaket var imidlertid aldri ment å skulle omfatte materiell støtte, som å gi konkrete operasjonelle eller strategiske fordeler til en svartelistet enhet ved å distribuere offisielt kampanjemateriell eller offisiell propaganda, eller ved å tillate offisielle kommunikasjonskanaler på deres vegne.

Som svar på et spørsmål fra rådet, forklarte Meta at unntaket for sosial og politisk diskurs forsøker å finne balansen mellom å tillate diskusjoner rundt en svartelistet enhet som deltar i et valg og samtidig ivareta sikkerheten gjennom å fjerne støtteerklæringer og glorifisering av disse enhetene. Meta bemerket at de med vilje fokuserte unntaket på enheter som er formelt registrert i valgprosessen. Dette er fordi unntaket tar sikte på å tillate diskusjoner rundt kandidatene som stiller til valg, samtidig som man skal fjerne glorifisering av en svartelistet enhets hat eller vold og ikke tillate vesentlige former for støtte av en svartelistet enhet. Meta la til at «hensikten med å opprette denne unntaket var å gjøre det mulig for brukere å uttrykke sin mening om valgpreferanser hvis den svartelistede enheten stilte til valg, ikke å la en svartelistet enhet omgå valgprosedyrer og selskapets regler for å dele agendaen sin.»

I den andre saken konkluderte Meta med at unntaket for sosial og politisk diskurs i de oppdaterte retningslinjene ikke gjaldt, fordi det å dele et symbol eller en logo for Hellenes med en tekst som identifiserer spartanere uten ytterligere kommentarer (som for eksempel en bildetekst som fordømmer eller nøytralt diskuterer Hellenes), ikke tydelig indikerer brukerens intensjon. Unntaket gjaldt heller ikke i denne saken fordi Hellenes, en svartelistet enhet, var diskvalifisert fra å delta i det greske valget.

Rådet stilte Meta fem skriftlige spørsmål. Spørsmålene handlet om anvendelsen av Metas unntak for «sosial og politisk diskurs» i retningslinjene om farlige organisasjoner og personer; åpenheten i prosessen med svartelisting og selve svartelisten med enheter i retningslinjene. Meta svarte på de fem spørsmålene.

7. Offentlige kommentarer

Tilsynsrådet mottok 15 offentlige kommentarer som oppfylte vilkårene. Tretten kom fra Europa, mens to kom fra USA og Canada. Du kan lese de offentlige kommentarene som ble sendt inn med samtykke til publisering ved å klikke her.

Kommentarene dekket følgende temaer: den politiske konteksten i Hellas, inkludert diskusjon av greske politiske partier; 2023-valget i Hellas og virkningen sosiale medier kunne ha på valgresultatet; høyreekstreme og ekstremistiske grupper i Hellas og andre europeiske land og deres bruk av sosiale medieplattformer; nylige lovendringer i Hellas og hvordan de kunne innvirke på valget i 2023; og viktigheten av åpenhet rundt svartelister i Metas retningslinjer om farlige organisasjoner og personer.

8. Tilsynsrådets analyse

Rådet valgte ut disse sakene for å vurdere effekten av Metas standard om farlige organisasjoner og personer når det gjelder ytringsfrihet og politisk deltakelse, særlig i forbindelse med valg når svartelistede enheter eller personer tilknyttet dem kan være aktive i den politiske diskursen. Sakene faller inn under rådets strategiske prioriteringer av valg og borgerdeltakelse og hatefulle ytringer mot marginaliserte grupper. Rådet undersøkte om dette innholdet burde gjenopprettes ved å analysere Metas innholdsretningslinjer, menneskerettighetsansvar og verdier.

8.1 Overholdelse av Metas retningslinjer for innhold

Rådet opprettholder Metas vedtak om å fjerne innholdet i begge sakene.

Første sak: Kampanjebrosjyre for en valgkandidat

Rådet bemerker at Metas forpliktelse til verdien «stemme» er overordnet og av økt betydning i valgsammenheng. Rådet understreker at for å gi velgerne tilgang til mest mulig informasjon for å kunne avgi sin stemme, bør Meta tillate offentlig diskurs blant velgere, kandidater og partier om aktivitetene til en svartelistet enhet.

Rådet mener at dette innlegget falt inn under Metas forbud mot «støtteerklæringer» til en svartelistet enhet, som gjaldt per juni 2023, fordi brukeren ideologisk støttet Kasidiaris, en svartelistet hatfigur på nivå 1 i retningslinjene om farlige organisasjoner og personer. Dette var tydelig beskrevet i den relevante standarden som en type atferd som Meta anser som et eksempel på en forbudt «støtteerklæring». Etter endringene i retningslinjene den 30. desember 2023, vil innholdet falle inn under forbudet mot positive henvisninger til en svartelistet enhet som ikke glorifiserer den svartelistede enhetens vold eller hat.

Et mindretall av rådsmedlemmene mente at anvendelsen av regelen om ideologisk støtte ikke var direkte åpenbar, fordi det var Kasidiaris som støttet (eller «refererte til») brukeren, ikke omvendt. Det krever en viss grad av tolkning for å komme fram til at brukeren gjengjeldte denne støtten, og dermed kom på kant med Metas regler mot ideologisk støtte.

Et mindretall i rådet mener at selv om dette innlegget brøt retningslinjene om farlige organisasjoner og personer og ikke falt inn under noen unntak som gjaldt per juni 2023, burde Meta ha brukt unntaket for nyhetsverdi for å tillate dette innholdet på plattformen, ettersom offentlighetens interesse for innlegget veier tyngre enn skaderisikoen. Innlegget informerte velgerne direkte om at en dømt kriminell støttet en valgkandidat. Dette utgjør relevant og verdifull informasjon i valgsammenheng, spesielt i den andre valgrunden, der et nytt parti deltok. Disse rådsmedlemmene bemerker at i henhold til oppdateringene av retningslinjene om farlige organisasjoner og personer i august 2023, under unntaket for «sosial og politisk diskurs», bør Meta tillate lovlige valgkandidater å uttrykke nøytralt at de ideologisk støtter en svartelistet enhet, så fremt det ikke også finnes noen former for hatefulle ytringer eller oppfordringer til å begå spesifikk skade. Dette vil gjøre det mulig for velgerne å ha mest mulig informasjon å ta et standpunkt ut fra.

Andre sak: Logoen til Hellenes og «spartanere»-slagordet

Flertallet i rådet mener at innholdet er i strid med standarden om farlige organisasjoner og personer fordi det delte et symbol på Hellenes, som er svartelistet som hatgruppe.

Dette innlegget faller ikke inn under unntaket som gjaldt per juni 2023, ettersom det ikke finnes noen kontekstuelle indikasjoner på at brukeren hadde til hensikt å vise logoen til Hellenes sammen med navnet på et lovlig parti, Spartiátes, for å «rapportere om, diskutere nøytralt eller fordømme» Hellenes eller aktivitetene deres. Flertallet i rådet skiller disse innleggene fra innholdet i saken «Nazist-sitat», der kontekstuelle signaler gjorde at rådet konkluderte med at brukerens innlegg nøytralt diskuterte en svartelistet enhet. I denne saken refererte brukeren til et sitat fra en kjent historisk figur uten å støtte personen ideologisk, men der brukeren forsøkte å trekke «sammenligninger mellom presidentskapet til Donald Trump og naziregimet». Det er ingen slik kontekst i denne saken. Etter endringene av retningslinjene den 30. desember 2023, ville innholdet i denne saken blitt fjernet for deling av en referanse (symbolet) til en svartelistet enhet uten en forklarende bildetekst.

Et mindretall i rådet mener at dette innlegget ikke burde anses som et brudd på retningslinjene om farlige organisasjoner og personer. De bemerker at bare det å dele logoen til en svartelistet enhet bør tillates på plattformen, så fremt det ikke finnes andre former for regelbrudd eller skadelig innhold.

8.2 Overholdelse av Metas menneskerettighetsansvar

Rådet mener at Metas beslutning om å fjerne innholdet i begge sakene var i samsvar med selskapets menneskerettighetsansvar.

Ytringsfrihet (artikkel 19 ICCPR)

Artikkel 19 (2) i ICCPR gir bred beskyttelse av ytringer, inkludert frihet til å «søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag». Beskyttede ytringer inkluderer «politisk diskurs», «kommentarer om offentlige anliggender» og ytringer som kan anses som «dypt støtende» (generell kommentar 34 (2011), § 11). I sammenheng med valg dekker retten til ytringsfrihet også tilgang til kilder til politiske kommentarer, inkludert lokale og internasjonale medier, og «opposisjonspartiers og politikeres tilgang til medier» (generell kommentar 34 (2011), § 37).

Når restriksjoner av ytringer pålegges av en stat, skal de oppfylle kravene til legalitet, legitimt formål, nødvendighet og proporsjonalitet (artikkel 19, § 3 i ICCPR). Disse kravene blir ofte referert til som en «tredelt test.» Rådet bruker dette rammeverket til å tolke Metas frivillige menneskerettighetsforpliktelser, både når det gjelder den enkelte innholdsbeslutningen som vurderes og hva denne sier om Metas bredere tilnærming til innholdskontroll. Som FNs spesialrapportør for ytringsfrihet har uttalt: Selv om «selskaper ikke har samme forpliktelser som offentlige myndigheter, har de en påvirkningskraft som krever at de foretar vurderinger for å beskytte brukernes ytringsfrihet» (rapport A/74/486, § 41).

I. Legalitet (tydelige og tilgjengelige regler)

Legalitetsprinsippet under internasjonal menneskerettighetslov krever at regler som begrenser ytringsfriheten skal være tydelige og offentlig tilgjengelige (generell kommentar 34, § 25). Restriksjoner på ytringer bør formuleres med tilstrekkelig presisjon til at alle kan regulere atferden sin i henhold til reglene (samme kilde). Meta bør med andre ord veilede brukerne om hvilket innhold som er tillatt på plattformen og hva som ikke er det. I tillegg kan ikke regler som begrenser ytringsfriheten «være underlagt skjønnet til dem som skal begrense ytringsfriheten» og må «gi tilstrekkelig veiledning til de som blir gjenstand for [begrensingene] for å gjøre dem i stand til å fastslå hva slags ytringer som er ulovlige og hvilke som ikke er det» (A/HRC/38/35, § 46).

Når det gjelder den første saken, bemerker rådet at eksemplene på «støtteerklæringer» ble lagt til i de offentlig tilgjengelige retningslinjene om farlige organisasjoner og personer som svar på rådets anbefaling 2 i saken «Nazist-sitat». Det eksplisitte eksemplet på forbudet mot å «støtte en svartelistet enhet eller hendelse ideologisk» gjorde Metas regel tilstrekkelig tydelig og tilgjengelig for brukeren i den første saken og for moderatorene som skulle tolke regelen. Rådet bemerker at dette eksemplet ble fjernet i oppdateringen fra desember 2023.

Når det gjelder den andre saken er rådet enig i at Metas regler mot å dele symbolene til en svartelistet enhet – med mindre brukeren tydelig oppgir en intensjon om å rapportere om, nøytralt diskutere eller fordømme en svartelistet enhet – er tilstrekkelig klar og oppfyller legalitetskravet. Rådet mener videre at når det gjelder den andre saken, oppfyller unntaket rundt farlige organisasjoner og personer legalitetskravet, både før og etter revisjonen i august 2023.

Rådet er likevel bekymret over mangelen på åpenhet rundt svartelistingen av hatgrupper og hvilke enheter som er rangert på nivå 1 i retningslinjene om farlige organisasjoner og personer. Dette gjør det utfordrende for brukerne å forstå hvilke enheter de har og ikke har lov til å uttrykke ideologisk støtte til og hvilke symboler de kan dele.

Terrororganisasjoner på nivå 1 inkluderer enheter og personer som er svartelistet av USAs regjering som FTO-er (Foreign Terrorist Organizations) eller SDGT-er (Specially Designated Global Terrorists), og kriminelle organisasjoner omfatter alle som er svartelistet av USAs regjering som SDNTK-er (Specially Designated Narcotics Trafficking Kingpins). Den amerikanske regjeringen publiserer lister over hvem som er betegnet som FTO, SDGT og SDNTK som i alle fall til en viss grad samsvarer med Metas betegnelse av farlige organisasjoner og personer. Metas fullstendige liste over betegnelser av hatgrupper på nivå 1 er imidlertid ikke basert på en tilsvarende offentlig amerikansk liste. Rådet ba om åpenhet om svartelister på nivå 1 i saken «Nazist-sitat», noe Meta avslo av «sikkerhetsgrunner».

Som svar på anbefaling 1 i saken «Delt Al Jazeera-innlegg», etter oppdateringen fra august 2023, har den offisielle teksten i Metas retningslinjer om farlige organisasjoner og personer blitt supplert med flere eksempler på hvordan unntaket blir anvendt. Rådet mener at det fulle omfanget av det oppdaterte unntaket ikke er klart nok for brukerne, siden ingen av eksemplene illustrerer hvordan det blir brukt i sammenheng med valg. I en situasjon med krympende samfunnsrom og trusler mot mediefriheten på globalt plan, fungerer sosiale medieplattformer som en uvurderlig informasjonskilde. Gitt usikkerheten rundt omfanget av det oppdaterte unntaket i valgperioder, kan brukerne i slike situasjoner være usikre på hvilke typer diskusjoner de kan delta i om valgkandidater og støttespillerne deres, som også kan være svartelistede enheter på nivå 1.

Rådet mener at Metas forbud mot «støtteerklæringer» i form av ideologisk støtte, samt forbudet mot å dele symbolene til en svartelistet enhet, som gjaldt per juni 2023, oppfylte legalitetskravet. Det kreves imidlertid ytterligere avklaringer rundt hva slags «sosial og politisk diskurs» om en svartelistet enhet som tillates i sammenheng med valg.

II. Legitime mål

Begrensninger av ytringsfriheten skal ha et legitimt formål, som inkluderer beskyttelse av andres rettigheter, offentlig ro og orden og nasjonal sikkerhet.

Ifølge begrunnelsen bak retningslinjene har Metas retningslinjer om farlige organisasjoner og personer som mål å «forhindre skader i den virkelige verden». I flere avgjørelser har rådet sett at Metas retningslinjer om farlige organisasjoner og personer følger det legitime målet om å beskytte andres rettigheter (se saken «Nazist-sitat»; «Omtale av Taliban i nyhetsrapport»;«Punjabi-bekymring rundt RSS i India» Rådet mener at i disse to sakene forsøker Metas retningslinjer å oppfylle det legitime målet om å beskytte andres rettigheter, slik som retten til ikke-diskriminering og likeverd (ICCPR-artikkel 2 og 26), retten til liv (ICCPR-artikkel 6), forbudet mot tortur, umenneskelig og nedverdigende behandling (ICCPR-artikkel 7) samt retten til å delta i offentlige anliggender og til å stemme (ICCPR-artikkel 25).

III. Nødvendighet og proporsjonalitet

Prinsippet om nødvendighet og proporsjonalitet krever at alle begrensninger av ytringsfriheten «må være hensiktsmessige for å oppnå sin beskyttende funksjon. De må være de minst inngripende virkemidlene blant de som kan oppnå den beskyttende funksjon, og de må være proporsjonale med interessen som skal beskyttes» (generell kommentar 34, §§ 33–34).

Valg er avgjørende for demokratiet, og rådet erkjenner at Metas plattformer har blitt et tilnærmet uunnværlig medium i de fleste deler av verden for politisk diskurs, spesielt i valgperioder. Gitt politiske ytringer henger tett sammen med demokratiet, skal de ha et økt beskyttelsesnivå (generell kommentar 37, §§ 19 og 32). Mandater om internasjonal ytringsfrihet bemerker at «digitale medier og plattformer må gjøre en rimelig innsats for å vedta tiltak som lar brukerne få tilgang til et mangfold av politiske synspunkter og perspektiver» (Felleserklæring 2022). FNs spesialrapportør for forsamlings- og organisasjonsfrihet har uttalt at «politiske partiers ytrings- og meningsfrihet, spesielt gjennom valgkamp – inkludert retten til å søke, motta og formidle informasjon – er avgjørende for integriteten ved valg» (A/68/299, § 38 (2013)).

For å dempe negative innvirkninger på menneskerettighetene er det imidlertid avgjørende å skille mellom beskyttede politiske ytringer og politiske ytringer som kan begrenses fordi de kan føre til ytterligere skade. I denne forbindelse, som bemerket av rådet, har Meta et ansvar for å identifisere, forhindre, redusere og redegjøre for ugunstige påvirkninger på menneskerettighetene som skyldes bruk av selskapets plattformer (UNGP-prinsipp 17).

FNs spesialrapportør for forsamlings- og organisasjonsfrihet har understreket at et politisk parti eller et partis kandidater kan forbys hvis de bruker vold eller oppfordrer til vold, hat eller diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, rase eller religion (ICCPR-artikkel 20, ICERD-artikkel 5). Alle restriksjoner i henhold til artikkel 20 i ICCPR og artikkel 5 i ICERD skal oppfylle kravene til nødvendighet og proporsjonalitet under artikkel 19, § 3 i ICCPR (generell kommentar 34, § 50–52; CERD/C/GC/35, §§ 24–25).

Første sak: Kampanjebrosjyre for en valgkandidat

Flertallet i rådet mener at Metas beslutning om å fjerne det første innlegget på grunnlag av retningslinjene om farlige organisasjoner og personer oppfyller prinsippet om nødvendighet og proporsjonalitet. Flertallet anerkjenner betydningen av ytringsfrihet under valg, inkludert brukernes rettigheter til å dele og motta informasjon. Disse rådsmedlemmene mener imidlertid at Meta var berettiget til å fjerne innlegget til en valgkandidat som uttrykker ideologisk støtte til en svartelistet hatfigur. Dette forbudet, kombinert med at brukerne tillates å «rapportere om, nøytralt diskutere eller fordømme» en svartelistet enhet eller aktivitetene deres, inkludert støtte av denne typen under et valg, er i tråd med Metas menneskerettighetsforpliktelser.

I denne saken tolker disse rådsmedlemmene det slik at fjerningen av innlegget fra Metas plattform ikke i uforholdsmessig grad begrenset offentlighetens rett til informasjon. Gitt en rekke lokale og regionale medieoppslag om støtten fra den svartelistede enheten, som er dømt for å ha ledet en kriminell organisasjon knyttet til hatkriminalitet, hadde offentligheten andre muligheter til å finne ut om denne støtten til kandidatens parti. Disse medieoppslagene ville ha kvalifisert for unntaket fra retningslinjene, som åpner for diskusjoner i sammenheng med valg når de ikke fremmer noen reell skade.

Metas ansvar for å forhindre, redusere og håndtere negativ innvirkning på menneskerettighetene øker i forbindelse med valg og andre situasjoner med høy risiko. Dette krever at selskapet etablerer effektive tiltak mot potensielle skadevirkninger. Meta har et ansvar både for å tillate politiske uttalelser og for å unngå alvorlige risikoer for andre menneskerettigheter. Gitt den potensielle risikoen for at plattformene deres blir brukt til å oppfordre til vold i forbindelse med valg, må Meta kontinuerlig sikre at innsatsen for å sikre valgintegritet skjer på en effektiv måte (se saken «Tale fra brasiliansk general»). Med tanke på de mange valgene som gjennomføres rundt om i verden, er det avgjørende at Meta nøye håndhever retningslinjene om farlige organisasjoner og personer, spesielt selskapets oppdaterte unntak i sammenheng med valg.

Noen av rådsmedlemmene mener at en lovlig kandidat som legger ut et innlegg om at de støttes av en svartelistet enhet på nivå 1 ikke handler om informasjon om kandidatens program, men om en tilknytning til en forbudt part. Slike meldinger kan brukes til å omgå Metas forbud mot at svartelistede enheter på nivå 1 kan bruke tjenestene deres og undergrave den demokratiske prosessen (ICCPR-artikkel 5). I denne saken, der offentligheten hadde tilstrekkelig mulighet til å få mer informasjon om de eksisterende alliansene, var det dessuten ingen grunn til å bevare kandidatens innlegg.

Et mindretall i rådet mente at fjerningen av innholdet i den første saken i uforholdsmessig grad hindret brukernes rett til å dele og motta informasjon under et valg. Disse rådsmedlemmene poengterte at Metas forpliktelse til ytringsfriheten er et overordnet prinsipp, og at selskapet i denne saken har gjort en feil ved å prioritere sikkerhet framfor stemme. Velgerne bør ha tilgang til informasjon om kandidater og aktivitetene deres, og et parti som har fått tillatelse av gresk høyesterett til å delta i et valg, bør derfor ha det bredest mulige handlingsrommet når det gjelder hvilken informasjon kandidatene deres kan publisere. I dette tilfellet, siden Spartiátes er et relativt nytt parti, vet ikke velgerne nødvendigvis så mye om dem ennå.

Gitt rapportene om avtagende tillit til media i Hellas (se punkt 2 ovenfor), bør velgerne dessuten ha mulighet til å høre direkte fra lovlige kandidater. Dette er spesielt nødvendig når kandidatene eller partiet deres mottar støtte eller troskap fra enheter som er diskvalifisert fra å stille til valg, eller som kan bli svartelistet i henhold til retningslinjene om farlige organisasjoner og personer.

Disse rådsmedlemmene bemerker at en sosial medieplattform ikke skal stille seg til doms over hva velgerne kan og ikke kan få vite om en kandidat eller et parti. De mener at valgkonteksten er sentral her, og at fjerning av innholdet ikke var det minst inngripende tiltaket i den første saken. De hevder at dette utgjorde en uforholdsmessig begrensning av kandidatens ytringsfrihet og velgernes rett til innsyn i informasjon. I stedet, i tråd med Metas verdier og menneskerettighetsforpliktelser, burde selskapet ha beholdt innlegget på grunnlag av unntaket om nyhetsverdi. Siden innholdet var et innlegg fra en lovlig kandidat som direkte informerte velgerne om en valgkampanje og om støtten fra Kasidiaris, publisert under valgkampen i Hellas, burde offentlighetens interesse av å få vite mer om partiene og kandidatene veie tyngre enn skaderisikoen.

Andre sak: Logoen til Hellenes og «spartanere»-slagordet

I den andre saken mener rådets flertall at Metas fjerning av innholdet var nødvendig og proporsjonal, ettersom innlegget delte symbolet til en svartelistet hatenhet. I mangel av kontekstuelle signaler om at innholdet ble delt for å rapportere om, nøytralt diskutere eller fordømme en svartelistet enhet, var fjerningen berettiget.

Et mindretall i rådet mener at Meta gjorde feil ved å fjerne dette innholdet. Dette mindretallet bemerker at det kreves en kontekstuell analyse for å fastslå om innholdet er skadelig. Fjerning av et innlegg som bare deler et symbol på en svartelistet enhet, uten noen indikasjon på oppfordringer til vold eller ulovlige handlinger, er uforholdsmessig og ikke det minst påtrengende tiltaket for å beskytte mot skade.

9. Tilsynsrådets vedtak

Tilsynsrådet opprettholder Metas avgjørelse om å fjerne innlegget i begge de to sakene.

10. Anbefalinger

Retningslinjer for innhold

1. For å gi brukerne større klarhet bør Meta tydeliggjøre omfanget av unntaket fra retningslinjene i standarden om farlige organisasjoner og personer som tillater deling av innhold som «rapporterer om, nøytralt diskuterer eller fordømmer farlige organisasjoner og personer eller aktivitetene deres» i sammenheng med «sosial og politisk diskurs». Meta bør spesifikt gjøre det klart hvordan dette unntaket fra retningslinjene gjelder for valgrelatert innhold.

Rådet vil anse dette som implementert når Meta har gjort denne avklaringen til en del av standarden.

*Prosedyremerknad:

Tilsynsrådets avgjørelser utarbeides av et panel på fem medlemmer og godkjennes av et flertall av rådet. Rådets avgjørelser gjenspeiler ikke nødvendigvis alle medlemmenes personlige meninger.

I denne saken ble det bestilt uavhengige undersøkelser på vegne av rådet. Rådet ble assistert av et uavhengig analyseinstitutt med hovedkontor ved universitetet i Göteborg, med støtte fra en gruppe på over 50 samfunnsvitere fra seks kontinenter og mer enn 3200 eksperter fra hele verden. Rådet ble også assistert av Duco Advisors, et rådgivningsfirma som fokuserer på skjæringspunktet mellom geopolitikk, tillit, sikkerhet og teknologi. Memetica, en organisasjon som driver med åpen kildekodeforskning på trender på sosiale medier, leverte også analyser.

मामले के निर्णयों और नीति सलाहकार राय पर लौटें