Tidligere president Trumps suspensjon

Du kan lese avgjørelsen som PDF ved å klikke her.

Sakssammendrag

Tilsynsrådet har opprettholdt Facebooks avgjørelse av 7. januar 2021 om å begrense daværende president Donald Trumps mulighet til å publisere innhold på Facebook-siden og Instagram-kontoen sin.

Det var derimot ikke riktig av Facebook å innføre en straff med utestengning på ubestemt tid uten begrensning eller hjemmel i regelverk. Facebooks vanlige straffer inkluderer fjerning av innholdet som krenker retningslinjer, påleggelse av en tidsbegrenset utestenging eller en permanent deaktivering av siden og kontoen.

Rådet insisterer på at Facebook går gjennom denne saken for å bestemme og begrunne en proporsjonal og rimelig respons som er i samsvar med reglene som gjelder for andre brukere av plattformen deres. Facebook må fullføre sin gjennomgang av denne saken innen seks måneder fra datoen for denne avgjørelsen. Rådet har også anbefalt retningslinjer som Facebook skal implementere for å utvikle tydelige, nødvendige og proporsjonale retningslinjer som fremmer offentlig sikkerhet og respekterer ytringsfrihet.

Om saken

Valg er en avgjørende del av et demokrati. 6. januar 2021, under tellingen av valgmannsstemmene fra 2020-valget, brøt en mobb seg inn i kongressbygningen i Washington D.C. Denne volden truet den konstitusjonelle prosessen. Fem personer døde og mange fler ble skadet under disse voldelige hendelsene. I løpet av disse hendelsene publiserte daværende president Donald Trump to innholdselementer.

Kl. 16.21 EST (Eastern Standard Time), mens opprøret fortsatt utspant seg, publiserte Trump en video på Facebook og Instagram:

I know your pain. I know you’re hurt. We had an election that was stolen from us. It was a landslide election, and everyone knows it, especially the other side, but you have to go home now. We have to have peace. We have to have law and order. We have to respect our great people in law and order. We don’t want anybody hurt. It’s a very tough period of time. There’s never been a time like this where such a thing happened, where they could take it away from all of us, from me, from you, from our country. This was a fraudulent election, but we can't play into the hands of these people. We have to have peace. So go home. We love you. You're very special. You've seen what happens. You see the way others are treated that are so bad and so evil. I know how you feel. But go home and go home in peace. («Jeg kjenner smerten deres. Jeg vet at dere er såret. Vi hadde et valg som ble stjålet fra oss. Det var et valgskred, og alle vet det, spesielt den andre siden, men dere må gå hjem nå. Vi må ha fred. Vi må ha lov og orden. Vi må respektere de flotte folkene våre innen lov og orden. Vi vil ikke at noen skal bli skadet. Det er en veldig tung tid. Det har aldri før vært en tid som dette, der noe slikt har hendt, der de kunne ta det fra alle oss, fra meg, fra dere, fra landet vårt. Dette var et uredelig valg, men vi kan ikke gjøre det enklere for dem. Vi må ha fred. Så dra hjem. Vi elsker dere. Dere er veldig spesielle. Dere har sett hva som skjer. Dere ser måten andre behandles på, som er så dårlig og så ond. Jeg vet hva dere føler. Men dra hjem, og dra hjem i fred.»)

Kl. 17.41 EST fjernet Facebook dette innlegget fordi det krenket deres standard for farlige personer og organisasjoner.

Kl. 18.07 EST, mens politiet var i gang med å sikre kongressbygningen, publiserte Trump en skriftlig erklæring på Facebook:

These are the things and events that happen when a sacred landslide election victory is so unceremoniously viciously stripped away from great patriots who have been badly unfairly treated for so long. Go home with love in peace. Remember this day forever! («Dette er de tingene og hendelsene som skjer når en hellig valgskredseier så resolutt og ondskapsfullt rives bort fra flotte patrioter, som har blitt så dårlig og urettferdig behandlet over så lang tid. Dra hjem med kjærlighet i fred. Husk denne dagen for alltid!»)

Kl. 18.15 EST fjernet Facebook dette innlegget fordi det krenket deres standard for farlige personer og organisasjoner. Facebook blokkerte også Trump fra å publisere på Facebook eller Instagram i 24 timer.

7. januar, etter ytterligere gjennomgang av Trumps innlegg, hans nylige kommunikasjon utenfor Facebook samt ytterligere informasjon om alvorsgraden av voldshendelsene ved kongressbygningen, utvidet Facebook blokkeringen «på ubestemt tid og minst i to ytterligere uker, til en fredelig maktovertakelse er gjennomført».

20. januar ble president Joe Biden innsatt, og Trump var ikke lenger USAs president.

21. januar kunngjorde Facebook at selskapet hadde henvist denne saken til Tilsynsrådet. Facebook spurte om de tok riktig avgjørelse da de den 7. januar blokkerte Trumps tilgang til å publisere innhold på Facebook og Instagram på ubestemt tid. Selskapet ba også rådet om anbefalinger om utestengninger når brukeren er en politisk leder.

I tillegg til de to innleggene 6. januar hadde Facebook tidligere funnet fem brudd på deres standarder i organisk innhold publisert på Donald J. Trumps Facebook-side, der tre var fra det siste året. De fem innleggene som krenket standardene ble fjernet, men ingen straffetiltak ble idømt på kontonivå.

Viktige funn

Rådet fant at de to innleggene Trump publiserte 6. januar, brøt grovt med Facebooks standarder og Instagrams retningslinjer for fellesskapet. «We love you. You’re very special» («Vi elsker dere. Dere er veldig spesielle») i det første innlegget og «great patriots» («flotte patrioter») og «remember this day forever» («husk denne dagen for alltid») i det andre innlegget bryter med Facebooks regler som forbyr ros eller støtte til personer som er involvert i vold.

Rådet vurderte at Trump ved å opprettholde et ubegrunnet narrativ om valgfusk og stadig oppfordre til handling skapte et miljø hvor det oppstod en alvorlig og sannsynlig risiko for vold. På det tidspunktet da Trump publiserte innleggene, var det en tydelig og umiddelbar risiko for skade, og de støttende ordene hans, rettet mot dem som var involverte i opprøret, legitimerte deres voldelige handlinger. Som president hadde Trump en sterk påvirkningskraft. Rekkevidden for innleggene hans var stor, med 35 millioner følgere på Facebook og 24 millioner på Instagram.

På grunn av bruddenes alvorlighetsgrad og den kontinuerlige risikoen for vold var Facebook berettiget til å sperre Trumps kontoer den 6. januar og forlenge denne sperringen den 7. januar.

Det var derimot ikke riktig av Facebook å pålegge en utestengelse «på ubestemt tid».

Facebook kan ikke tillate seg å holde en bruker borte fra plattformen i en udefinert periode uten noen kriterier for når eller om kontoen vil gjenopprettes.

Facebook fulgte ikke en tydelig og publisert prosedyre da de innførte denne straffen. Utestengelser «på ubestemt tid» er ikke beskrevet i selskapets retningslinjer for innhold. Facebooks vanlige straffer inkluderer fjerning av innholdet som krenker retningslinjer, påleggelse av en tidsbegrenset utestenging eller en permanent deaktivering av siden og kontoen.

Det er Facebooks rolle å opprette nødvendige og proporsjonale straffer som reaksjoner på alvorlige brudd på selskapets retningslinjer for innhold. Rådets rolle er å sørge for at Facebooks regler og prosesser er i samsvar med selskapets retningslinjer for innhold, dets verdier og dets forpliktelser når det gjelder menneskerettigheter.

Ved å bruke en vag straff uten hjemmel i standardene og deretter henvise denne saken til rådet for løsning, er Facebook ute etter å unngå sitt ansvar. Rådet avslår Facebooks forespørsel og insisterer på at Facebook anvender og begrunner en definert straff.

Tilsynsrådets avgjørelse

Tilsynsrådet har opprettholdt Facebooks avgjørelse fra 7. januar 2021 om å sperre Trumps tilgang til å publisere innhold på Facebook og Instagram. Siden Facebook har sperret Trumps kontoer «på ubestemt tid», må selskapet revurdere denne straffen.

Innen seks måneder etter denne avgjørelsen skal Facebook ha revurdert den vilkårlige straffen selskapet innførte den 7. januar, og bestemme seg for en passende straff. Denne straffen må være basert på bruddets alvorlighetsgrad og muligheten for fremtidig skade. Den må også være i samsvar med Facebooks regler for alvorlige brudd, og disse reglene må i sin tur være tydelige, nødvendige og proporsjonale.

Dersom Facebook bestemmer seg for å gjenopprette Trumps kontoer, bør selskapet anvende reglene sine for denne avgjørelsen, inkludert eventuelle endringer som er gjort ut fra rådets anbefalinger om retningslinjer nedenfor. I dette scenarioet må Facebook håndtere eventuelle ytterligere brudd omgående og i henhold til sine etablerte retningslinjer for innhold.

Et mindretall i rådet la vekt på at Facebook bør iverksette tiltak for å forhindre at de alvorlige negative påvirkningene på menneskerettighetene gjentar seg, og for å sikre at brukere som ønsker å få kontoene sine gjenopprettet etter en utestengning, erkjenner at de har gjort noe galt og forplikter seg til å overholde reglene i fremtiden.

Da Facebook henviste denne saken til rådet, ba de spesifikt om «tanker rundt eller anbefalinger fra rådet om utestengning når brukeren er en politisk leder».

I en rådgivende uttalelse om retningslinjene ga rådet en rekke anbefalinger for å veilede Facebooks retningslinjer når det gjelder alvorlige skaderisikoer som utgjøres av politiske ledere og andre innflytelsesrike personer.

Rådet erklærte at det ikke alltid er nyttig å trekke en tydelig skillelinje mellom politiske ledere og andre innflytelsesrike brukere, i en erkjennelse av at andre brukere med store publikum også kan bidra til alvorlig skaderisiko.

De samme reglene bør gjelde for alle brukere, men kontekst er viktig ved vurderinger av sannsynligheten for skade og hvor overhengende faren for skade er. Når innlegg fra innflytelsesrike brukere utgjør en høy sannsynlighet for umiddelbar skade, bør Facebook handle raskt for å håndheve reglene sine. Selv om Facebook forklarte at de ikke brukte sitt «nyhetsverdiprinsipp» for å gi ekstra spillerom i dette tilfellet, oppfordret rådet Facebook til å gjøre noe med den utbredte forvirringen om hvordan avgjørelser i tilknytning til innflytelsesrike brukere tas. Rådet understreket at overveielser av nyhetsverdien ikke bør prioriteres når man må iverksette hastetiltak for å forhindre betydelig skade.

Facebook bør offentlig forklare reglene selskapet bruker når det idømmer straffetiltak på kontonivå mot innflytelsesrike brukere. Disse reglene bør sørge for at når Facebook idømmer en tidsbegrenset sperring av kontoen til en innflytelsesrik bruker for å redusere risikoen for betydelig skade, vil de vurdere om risikoen har avtatt før sperringen oppheves. Dersom Facebook på dette tidspunktet påviser at brukeren utgjør en alvorlig risiko for oppfordring til umiddelbar vold, diskriminering eller andre ulovlige handlinger, bør en ny tidsbegrenset utestengning idømmes når slike tiltak er nødvendige for å beskytte offentlig sikkerhet og er proporsjonale med risikoen.

Rådet bemerket at statsoverhoder og andre myndighetspersoner kan ha større makt til å forårsake skade enn andre. Hvis et statsoverhode eller en fremstående offentlig funksjonær gjentatte ganger har publisert budskap som utgjør en risiko for skade i henhold til internasjonale menneskerettighetsnormer, bør Facebook sperre kontoen i en periode som er tilstrekkelig for å beskytte mot umiddelbar skade. Utestengningsperiodene bør være lange nok til å forhindre upassende bruk og kan inkludere sletting av kontoen eller siden i berettigede tilfeller.

I andre anbefalinger foreslo rådet at Facebook:

• raskt eskalerer innhold med politiske ytringer fra svært innflytelsesrike brukere videre til spesialisert personale som er kjent med den språklige og politiske konteksten. Dette personalet bør være beskyttet mot politisk og økonomisk innblanding samt mot utilbørlig påvirkning.
• avsetter tilstrekkelige ressurser og ekspertise til å vurdere risikoer for skade fra innflytelsesrike kontoer over hele verden.
• gir ut mer informasjon for å hjelpe brukere til å forstå og evaluere prosessen samt kriteriene for anvendelse av nyhetsverdiprinsippet for å tillate ytringer, inkludert hvordan det brukes for innflytelsesrike kontoer. Selskapet bør også tydelig forklare begrunnelsen, standardene og prosessen for kryssjekk-gjennomgangen og rapportere de relative feilfrekvensene for avgjørelser som gjøres gjennom kryssjekk sammenlignet med vanlige prosedyrer for håndhevelse.
• foretar en omfattende gjennomgang av Facebooks potensielle bidrag til narrativet om valgfusk og de økte negative spenningene som kulminerte i volden i USA den 6. januar. Dette bør være en åpen refleksjon om Facebooks valg av design og retningslinjer som kan føre til at det er mulig å misbruke selskapets plattform.
• gjør det tydelig i sine bedriftsretningslinjer for menneskerettigheter hvordan de samler inn, oppbevarer og, der det er hensiktsmessig, deler informasjon for å bidra til etterforskning og en eventuell rettsforfølgelse av alvorlige brudd på internasjonale straffelover, menneskerettighetslover og humanitære lover.
• forklarer prosessen sin for advarsler og straffer for å legge begrensninger på profiler, sider, grupper og kontoer i Facebooks standarder og Instagrams retningslinjer for fellesskapet.
• inkluderer antall begrensninger av profiler, sider og kontoer i sin åpenhetsrapportering, med informasjon delt inn etter region og land.
• gir brukere tilgjengelig informasjon om hvor mange brudd, advarsler og straffer som er registrert for dem, og om hvilke konsekvenser fremtidige brudd vil få.
• utvikler og publiserer en retningslinje som styrer Facebooks reaksjon på kriser eller nye situasjoner, der selskapets vanlige prosesser ikke kan forhindre eller unngå umiddelbar skade. Veiledningen bør angi passende parametere for slike handlinger, inkludert et krav om å gå gjennom avgjørelsen innen en fastsatt tidsperiode.

*Et sakssammendrag er en oversikt over saken og medfører ingen presedens.

Fullstendig avgjørelse

I denne saken ba Facebook rådet om å svare på to spørsmål:

Med tanke på Facebooks verdier, spesielt fokuset på ytringsfrihet og sikkerhet, tok de en riktig avgjørelse da de 7. januar 2021 blokkerte Donald J. Trumps tilgang til å publisere innhold på Facebook og Instagram på ubestemt tid?

I tillegg til rådets avgjørelse om hvorvidt utestengelsen på ubestemt tid skal opprettholdes eller omgjøres, ønsker Facebook rådets tanker rundt eller anbefalinger om utestengning når brukeren er en politisk leder.

1. Sammendrag av avgjørelsen

Tilsynsrådet opprettholder Facebooks avgjørelse av 7. januar 2021 om å begrense daværende president Donald Trumps mulighet til å publisere innhold på Facebook-siden og Instagram-kontoen sin.

Det var derimot ikke riktig av Facebook å innføre en straff med utestengning på ubestemt tid uten begrensning eller hjemmel i regelverk. Facebooks vanlige straffer inkluderer fjerning av innholdet som krenker retningslinjer, påleggelse av en tidsbegrenset utestenging eller en permanent deaktivering av siden og kontoen.

Rådet insisterer på at Facebook går gjennom denne saken for å bestemme og begrunne en proporsjonal og rimelig respons som er i samsvar med reglene som gjelder for andre brukere av plattformen deres. Facebook må fullføre sin gjennomgang av denne saken innen seks måneder fra datoen for denne avgjørelsen. Rådet anbefaler også retningslinjer som Facebook skal implementere for å utvikle tydelige, nødvendige og proporsjonale retningslinjer som fremmer offentlig sikkerhet og respekterer ytringsfrihet.

2. Saksbeskrivelse

Valg er en avgjørende del av et demokrati. De gjør det mulig for folk over hele verden å styre og løse sosiale konflikter på en fredelig måte. I USA sier grunnloven at presidenten velges ved å telle valgmannsstemmer. Under opptellingen av valgmannsstemmene fra 2020-valget den 6. januar 2021 brøt en mobb seg inn i kongressbygningen, hvor man var i gang med opptelling av valgmannsstemmene, og truet den konstitusjonelle prosessen. Fem personer døde og mange fler ble skadet under disse voldelige hendelsene.

Før 6. januar hadde daværende president Donald Trump hevdet, uten noen form for beviser, at presidentvalget i november 2020 hadde blitt «stjålet». Juridiske krav fra Trump og andre om valgsvindel ble avvist i over 70 saker, og den daværende riksadvokaten uttalte, etter etterforskning, at det ikke hadde vært noen svindel «av en størrelsesorden som kunne ha ført til et annet valgresultat». Trump fortsatte likevel å fremsette disse ubegrunnede påstandene, også ved bruk av Facebook, og refererte til et folkemøte som var planlagt den 6. januar:

1. 19. desember 2020 publiserte Trumps Facebook-side: «Peter Navarro releases 36-page report alleging election fraud 'more than sufficient' to swing victory to Trump - A great report by Peter. Statistically impossible to have lost the 2020 Election. Big protest in D.C. on January 6th. Be there, will be wild!» («Peter Navarro publiserer en rapport på 36 sider som hevder at valgsvindelen var ‘mer enn tilstrekkelig’ for å gi Trump seieren – en flott rapport av Peter. Statistisk umulig å ha tapt 2020-valget. Stor protestdemonstrasjon i D.C. den 6. januar. Møt opp, det kommer til å bli vilt!»)
2. 1. januar 2021 publiserte Trumps Facebook-side: «The BIG Protest Rally in Washington, D.C., will take place at 11.00 A.M. on January 6th. Locational details to follow. StopTheSteal!» («Den STORE protestdemonstrasjonen i Washington D.C. begynner kl. 11.00 den 6. januar. Informasjon om sted kommer. StoppTyveriet!»)

På morgenen den 6. januar 2021 deltok Trump på et folkemøte i nærheten av Det hvite hus og holdt en tale. Han fortsatte å fremsette ubegrunnede påstander om at han hadde vunnet valget, og antydet at visepresident Mike Pence burde omgjøre seieren til den valgte presidenten Joe Biden, noe Pence ikke hadde makt til å gjøre. Han erklærte også «we will stop the steal» («vi skal stoppe tyveriet») og «we’re going to the Capitol» («vi skal dra til kongressbygningen»).

Mange av de som deltok på folkemøtet, marsjerte deretter til den amerikanske kongressbygningen, der de sluttet seg til andre demonstranter som allerede hadde samlet seg. Mange av demonstrantene angrep kongressbygningens sikkerhetsvakter, brukte vold for å ta seg inn i bygningen og lagde bråk i hele kongressbygningen. Pence og andre kongressmedlemmer ble utsatt for en alvorlig risiko for målrettet vold. Fem personer døde og mange ble skadet.

Mens disse hendelsene pågikk, publiserte Trump en video og en erklæring på Facebook-siden sin (som hadde minst 35 millioner følgere), og videoen ble også delt på Instagram-kontoen hans (som hadde minst 24 millioner følgere). Innlegget erklærte at valget i 2020 hadde blitt «stolen» («stjålet») og «stripped away» («revet bort»). Innlegget roste og støttet også dem som i øyeblikket var med på opprøret inne i kongressbygningen, samtidig som han også ba dem om å holde seg rolige. Både Facebook-siden og Instagram-kontoen viser et blått merke ved siden av side- eller kontonavnet, noe som betyr at Facebook har bekreftet at profilen er den «autentiske tilstedeværelsen til den offentlige personen» som den representerer.

I en video som varte i ett minutt, publisert kl. 16.21 EST (Eastern Standard Time) mens opprøret fortsatte, sa Trump:

I know your pain. I know you’re hurt. We had an election that was stolen from us. It was a landslide election, and everyone knows it, especially the other side, but you have to go home now. We have to have peace. We have to have law and order. We have to respect our great people in law and order. We don’t want anybody hurt. It’s a very tough period of time. There’s never been a time like this where such a thing happened, where they could take it away from all of us, from me, from you, from our country. This was a fraudulent election, but we can't play into the hands of these people. We have to have peace. So go home. We love you. You're very special. You've seen what happens. You see the way others are treated that are so bad and so evil. I know how you feel. But go home and go home in peace. («Jeg kjenner smerten deres. Jeg vet at dere er såret. Vi hadde et valg som ble stjålet fra oss. Det var et valgskred, og alle vet det, spesielt den andre siden, men dere må gå hjem nå. Vi må ha fred. Vi må ha lov og orden. Vi må respektere de flotte folkene våre innen lov og orden. Vi vil ikke at noen skal bli skadet. Det er en veldig tung tid. Det har aldri før vært en tid som dette, der noe slikt har hendt, der de kunne ta det fra alle oss, fra meg, fra dere, fra landet vårt. Dette var et uredelig valg, men vi kan ikke gjøre det enklere for dem. Vi må ha fred. Så dra hjem. Vi elsker dere. Dere er veldig spesielle. Dere har sett hva som skjer. Dere ser måten andre behandles på, som er så dårlig og så ond. Jeg vet hva dere føler. Men dra hjem, og dra hjem i fred.»)

Kl. 17.41 EST fjernet Facebook dette innlegget fordi det krenket deres standard for farlige personer og organisasjoner.

Trump publiserte følgende skriftlige erklæring kl. 18.07 EST, samtidig som politiet sikret kongressbygningen:

These are the things and events that happen when a sacred landslide election victory is so unceremoniously viciously stripped away from great patriots who have been badly unfairly treated for so long. Go home with love in peace. Remember this day forever! («Dette er de tingene og hendelsene som skjer når en hellig valgskredseier så resolutt og ondskapsfullt rives bort fra flotte patrioter, som har blitt så dårlig og urettferdig behandlet over så lang tid. Dra hjem med kjærlighet i fred. Husk denne dagen for alltid!»)

Kl. 18.15 EST fjernet Facebook dette innlegget fordi det krenket deres standard for farlige personer og organisasjoner, og innførte også en 24-timers blokkering av Trumps tilgang til å publisere på Facebook og Instagram.

7. januar 2021, etter ytterligere gjennomgang av Trumps innlegg, hans nylige kommunikasjon utenfor Facebook samt ytterligere informasjon om alvorsgraden av voldshendelsene ved kongressbygningen, utvidet Facebook blokkeringen «på ubestemt tid og minst i to ytterligere uker, til en fredelig maktovertakelse er gjennomført». Facebook viste til Trumps «bruk av plattformen vår til å oppfordre til voldelig opprør mot en demokratisk valgt regjering».

I dagene etter den 6. januar erklærte noen av deltakerne i opprøret offentlig at de gjorde det på befaling fra presidenten. En deltaker ble sitert i avisen Washington Post (16. januar 2021): «I thought I was following my president… He asked us to fly there. He asked us to be there. So I was doing what he asked us to do.» («Jeg trodde jeg fulgte presidenten min … Han ba oss om å fly dit. Han ba oss om å være der. Så jeg gjorde det han ba oss om å gjøre.») En video fanget opp en opprører på trappene av kongressbygningen som skriker til en politimann «We were invited here! We were invited by the president of the United States!» («Vi ble invitert hit! Vi ble invitert av USAs president!»)

District of Columbia innførte en offentlig unntakstilstand den 6. januar og utvidet den til 21. januar senere samme dag. Den 27. januar utstedte sikkerhetsdepartementet (DHS, Department of Homeland Security) en National Terrorism Advisory System Bulletin (systemrapport for nasjonal terrorismerådgivning) som advarte om et «økt trusselbilde over hele USA, som DHS tror vil fortsette i ukene etter at presidentinnvielsen er gjennomført». Den uttalte at «voldspådrivere vil vedvare gjennom starten på 2021, og noen [nasjonale voldelige ekstremister] kan bli oppildnet av innbruddet den 6. januar 2021 i kongressbygningen i Washington D.C. til å angripe valgte embetspersoner og offentlige bygninger».

Facebook fjernet innleggene som de mente brøt med deres retningslinjer for innhold, men samtidig var Trumps Facebook-side og Instagram-konto fortsatt offentlig tilgjengelige på Facebook og Instagram. Det er ingen merknad på siden eller kontoen om begrensningene som Facebook innførte. 21. januar 2021 kunngjorde Facebook at de hadde henvist saken til Tilsynsrådet.

I tillegg til de to innleggene 6. januar 2021 hadde Facebook tidligere funnet fem brudd på deres standarder i organisk innhold publisert på Donald J. Trumps Facebook-side, tre fra det siste året. De fem krenkende innleggene ble fjernet, men ingen straffetiltak ble idømt på kontonivå. Som svar på rådets spørsmål om hvorvidt advarsler hadde blitt gitt, sa Facebook at siden fikk en advarsel for et innlegg i august 2020 som brøt med selskapets COVID-19-retningslinjer for feilinformasjon og skade. Facebook forklarte ikke hvorfor annet innhold i strid med retningslinjer, som selskapet hadde fjernet, ikke hadde ført til advarsler.

Facebook har et «nyhetsverdiprinsipp», som tillater innhold som krenker retningslinjene å forbli på plattformen hvis Facebook anser innholdet som å være «nyhetsverdig og i offentlighetens interesse». Facebook hevdet at de «aldri har anvendt nyhetsverdiprinsippet for å tillate innhold publisert på Trumps Facebook-side eller Instagram-konto».

I sitt svar på rådets spørsmål oppga Facebook at «det var 20 innholdselementer fra Trumps Facebook-side og Instagram-konto som innholdskontrollører eller automatiserte kontroller i utgangspunktet merket som brudd på Facebooks standarder, men som til slutt ble fastslått å ikke være brudd.»

Facebook fortalte rådet at de bruker et «kryssjekk»-system på noen «høyprofilerte» kontoer for å «minimere risikoen for håndhevelsesfeil». For disse kontoene sender Facebook innhold som er funnet å bryte med standardene deres, til en ytterligere intern gjennomgang. Etter denne eskaleringen avgjør Facebook om innholdet bryter med standardene. Facebook sa til rådet at «selskapet aldri har hatt en generell regel som er mer ettergivende for innhold publisert av politiske ledere». Selv om de samme generelle reglene gjelder, betyr «kryssjekk»-systemet at prosessene for beslutningstaking er ulike for noen «høyprofilerte» brukere.

3. Myndighet og omfang

Tilsynsrådet har myndighet til å gå gjennom et bredt spekter av spørsmål henvist av Facebook (vedtektenes artikkel 2, del 1; forskriftenes artikkel 2, del 2.1). Avgjørelsene om disse spørsmålene er bindende og kan inneholde rådgivende uttalelser om retningslinjer med anbefalinger. Disse anbefalingene er ikke bindende, men Facebook må svare på dem (vedtektenes artikkel 3, del 4). Rådet er en uavhengig klagemekanisme for å håndtere tvister på en gjennomsiktig og prinsipiell måte.

4. Relevante standarder

I henhold til Tilsynsrådets vedtekter skal alle saker behandles i lys av følgende standarder:

I. Facebooks retningslinjer for innhold:

Facebook har standarder som beskriver hva som ikke er tillatt for brukere å publisere på Facebook, og Instagram har retningslinjer for fellesskapet som beskriver hva som ikke er tillatt for brukere å publisere på Instagram.

Facebooks standard for farlige personer og organisasjoner forbyr «innhold som hyller, støtter eller representerer arrangementer eller handlinger som Facebook regner som terrorangrep, hatkriminalitet, massemord eller forsøk på massemord, seriemord, hatkriminalitet og hendelser som bryter standardene». Den forbyr også «innhold som roser noen av de ovennevnte organisasjonene eller enkeltpersonene eller noen handling som er begått av dem», som viser til bl.a. hatorganisasjoner og kriminelle organisasjoner.

Instagrams retningslinjer for fellesskapet erklærer at «Instagram er ikke et sted for å støtte eller hylle terrorisme, organisert kriminalitet eller hatgrupper», og de inneholder en lenke til standarden for farlige personer og organisasjoner.

Facebooks standard for vold og oppfordring til vold erklærer at de «fjerner innhold, deaktiverer kontoer og samarbeider med politimyndigheter når [selskapet] mener at det finnes en reell risiko for fysisk skade eller direkte trusler mot offentlig sikkerhet.» Standarden forbyr spesifikt: «uttalelser som oppfordrer til svært alvorlig vold» og «alt innhold med intensjonserklæringer, oppfordringer til handling, betingede eller oppfordrende uttalelser eller oppfordring til vold som svar på valgdeltakelse, velgerregistrering, administrering av eller utfallet av et valg.» Den forbyr også «feilinformasjon og rykter som ikke kan bekreftes og som utgjør en overhengende risiko for vold eller fysiske skader.»

Instagrams retningslinjer for fellesskapet erklærer at Facebook fjerner «innhold som inneholder troverdige trusler» og at «alvorlige trusler mot offentlig og personlig sikkerhet ikke er tillatt». Begge delene inneholder lenker til standarden om vold og oppfordring til vold.

Facebooks tjenestebetingelser erklærer at Facebook «kan enten midlertidig eller permanent stenge tilgangen» til en konto hvis selskapet fastslår at brukeren «tydelig, alvorlig eller gjentatte ganger» har krenket deres betingelser eller retningslinjer. Innledningen til standardene påpeker at «konsekvensene av å bryte standardene våre avhenger av hvor alvorlig bruddet er og personens historikk på plattformen».

Instagrams bruksbetingelser sier at Facebook «kan umiddelbart nekte å levere eller slutte å levere hele eller deler av tjenesten til deg (inkludert å avslutte eller deaktivere tilgangen din til Facebook-produktene og Facebook-selskapenes produkter) for å beskytte vårt fellesskap eller tjenester, eller hvis du skaper risiko eller juridisk eksponering for oss, bryter disse bruksbetingelsene eller våre retningslinjer (inkludert våre retningslinjer for Instagram-fellesskapet)». Instagrams retningslinjer for fellesskapet sier at «brudd på disse retningslinjene kan medføre slettet innhold, deaktiverte kontoer eller andre begrensninger».

II. Facebooks verdier:

Facebook angir fem verdier i innledningen til standardene, som de sier styrer hva som er tillatt på plattformene deres. Tre av disse verdiene er «stemme», «sikkerhet» og «verdighet».

Facebook beskriver «stemme» som at de ønsker at «folk skal kunne snakke åpent om saker som er viktige for dem, selv om noen kan være uenige eller finne dem støtende. […] Arbeidet vårt for folks ytringsmulighet er viktig, men vi erkjenner at Internett skaper nye og økte muligheter for misbruk».

Facebook beskriver «sikkerhet» som Facebooks forpliktelse om å «gjøre Facebook til et trygt sted» og sier at «ytringer som truer folk, kan skremme, ekskludere eller bringe andre til taushet, og er ikke tillatt på Facebook».

Facebook beskriver «verdighet» som troen på at «alle mennesker er likeverdige og har like rettigheter» og angir at de «forventer at folk respekterer andres verdighet og ikke trakasserer eller nedverdiger andre mennesker».

III. Standarder for menneskerettigheter:

Den 16. mars 2021 annonserte Facebook sine bedriftsretningslinjer for menneskerettigheter, der de dokumenterer sin forpliktelse til å respektere rettigheter i henhold til FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP-er). UNGP-ene ble godkjent av FNs menneskerettighetsråd i 2011 og etablerer et frivillig rammeverk for private bedrifters menneskerettighetsansvar. Som et globalt konsern som er forpliktet til UNGP-ene, må Facebook respektere internasjonale standarder for menneskerettigheter overalt der selskapet har virksomhet. Tilsynsrådet bes om å evaluere Facebooks avgjørelse i lys av internasjonale standarder for menneskerettigheter som gjelder for Facebook.

Rådet analyserte Facebooks menneskerettighetsansvar i denne saken ved å vurdere standarder for menneskerettigheter, inkludert:

• Retten til ytringsfrihet: FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter ( ICCPR ), artikkel 19 og 20; som tolket i generell kommentar nr. 34, menneskerettighetskomiteen (2011) (generell kommentar 34); Rabat-handlingsplanen, OHCHR, (2012); Rapporter fra FNs spesialrapportør for ytringsfrihet A/HRC/38/35 (2018); Felles uttalelse om overvåking av internasjonal ytringsfrihet om COVID-19 (mars 2020).
• Retten til liv: ICCPR, artikkel 6.
• Retten til personlig sikkerhet: ICCPR-artikkel 9, § 1.
• Retten til ikke-diskriminering: ICCPR, artikkel 2 og 26; Den internasjonale konvensjonen om eliminering av alle former for rasediskriminering ( ICERD), artikkel 1 og 4.
• Deltakelse i offentlige saker og stemmeretten: ICCPR, artikkel 25.
• Retten til rettsmidler ICCPR, artikkel 2; Generell kommentar nr. 31, menneskerettighetskomiteen (2004) ( Generell kommentar 31); UNGP-er, Prinsipp 22.

5. Innholdsskaperens uttalelse

Når Facebook henviser en sak til rådet, gir rådet den ansvarlige for innholdet muligheten til å sende inn en erklæring. I denne saken ble en uttalelse sendt inn til rådet på vegne av Trump, gjennom American Center for Law and Justice og en sideadministrator. Erklæringen ba rådet om å «oppheve Facebooks utestengelse på ubestemt tid av Facebook-kontoen tilhørende den tidligere amerikanske presidenten, Donald Trump».

Erklæringen diskuterer innleggene som ble fjernet fra Facebook og Instagram den 6. januar 2021, samt Trumps tale tidligere den dagen. Den erklærer at innleggene «ba dem som var til stede i og rundt kongressbygningen den dagen, om å være fredelige og lovlydige og respektere politiet» og at det er «utenkelig at noen av disse to innleggene kan bli sett på som en trussel mot offentlig sikkerhet eller en oppfordring til vold». Den sier også at «det er svært tydelig at talen hans ikke inneholdt noen oppfordring til opprør eller vold, og ingen trussel mot offentlig sikkerhet på noen som helst måte», og den beskriver et «fullstendig fravær av en seriøs forbindelse mellom Trumps tale og stormingen av kongressbygningen».

Erklæringen diskuterer også Facebooks grunner til å innføre begrensningene. Den sier at siden «ingenting Trump sa til deltakerne på folkemøtet på rimelig måte kan tolkes som en trussel mot offentlig sikkerhet», kan ikke Facebooks grunnlag for å innføre begrensninger være sikkerhetsrelatert. Den erklærer også at «alt innhold som mistenkes for å påvirke sikkerheten, må ha en direkte og åpenbar kobling til en faktisk risiko for vold». Erklæringen beskriver videre at begrepene «fight» («kamp») eller «fighting» («å kjempe») som ble brukt i talen på folkemøtet «var i forbindelse med en oppfordring til lovlig politisk og sivilt engasjement», og konkluderer med at «disse ordene var ikke verken ment å være en oppfordring til voldelig opprør eller ulovligheter, eller ville blitt tolket slik av en rimelig observatør eller lytter».

Erklæringen tar også for seg «stormingen av Kongressen». Den erklærer at «alle ekte politiske Trump-tilhengere var lovlydige», og at stormingen var «absolutt påvirket av, og mest sannsynlig også startet av krefter fra utsiden». Den beskriver en føderal klage mot medlemmer av Oath Keepers og angir at gruppen «på ingen måte var tilknyttet Trump eller hans politiske organisasjon». Den sier deretter at Oath Keepers «på en snyltende måte brukte Trump-folkemøtet for å tilegne seg saken om valgmannsdebatten for sine egne formål».

Den erklærer også at standarden om vold og oppfordring til vold «ikke støtter sperringen av Trumps Facebook-konto» fordi de to innleggene «bare ba om fred og sikkerhet» og siden «ingen av ordene i Trumps tale kan, når de vurderes i sin riktige sammenheng, på rimelig måte tolkes som en oppfordring til vold eller ulovligheter». Den viser også til Facebooks henvisning til rådet, nevner den «fredelige maktoverføringen» og erklærer at denne «nye ad hoc-regelen om å sørge for fredelige regjeringsoverganger ikke bare er altfor vag, den var ikke-eksisterende før etter hendelsene som Facebook bruker til å rettferdiggjøre den».

Erklæringen argumenterer også for at rådet bør «bruke amerikansk lov for denne anken», og diskuterer internasjonale lovstandarder for å begrense ytringsfrihet, om lovlighet, legitime mål samt nødvendighet og proporsjonalitet, der hvert element er tolket ved å referere til amerikansk statsrett. For lovlighet viser erklæringen til beskyttelse av overdrivelse og falske uttalelser om fakta, samt hvor viktig Facebook er for den offentlige debatten. Den sier at å «ta avgjørelser om innhold basert på hva som virker ‘rimelig’, eller hvordan en ‘rimelig person’ ville reagert på innholdet er ikke nok» og at Facebook bør «vurdere å legge listen mye høyere». Den angir at høyesterett krever en streng granskning av lover som legger begrensninger på politiske uttalelser, og at Facebook har markedsdominans. Den diskuterer også konstitusjonelle standarder for oppfordring til vold. For legitime mål erklærer den at å ivareta offentlig sikkerhet er et legitimt mål, men at Trumps tale ikke utgjorde en sikkerhetsbekymring. For nødvendighet og proporsjonalitet avviser den gyldigheten av begrensningene og erklærer at straffen var uproporsjonal.

Erklæringen konkluderer med å fremlegge forslag til rådets anbefalinger av retningslinjer om utestengning når brukeren er en politisk leder. Den argumenterer for at rådet bør «bruke de juridiske prinsippene i nasjonalstaten der lederen er eller var leder». Den beskriver så flere unntak fra dette hensynet basert på vurderinger av rettssikkerhet, rettighetsgarantier, prosesser for lovgivning, prosesser for juridisk gjennomgang samt eksistens av relevante juridiske prinsipper i spesifikke land.

6. Facebooks forklaring av sin avgjørelse

For hver sak gir Facebook en forklaring av sine handlinger til rådet, og rådet stiller Facebook spørsmål for å få klargjort all ytterligere informasjon det trenger for å ta en avgjørelse. I denne saken sier Facebook at de fjernet to innholdselementer som ble publisert 6. januar 2021, for brudd på standarden for farlige personer og organisasjoner. Spesifikt ble innholdet fjernet på grunn av brudd på «deres retningslinje som forbyr ros, støtte og representasjon av hendelser som er definerte som voldelige». Facebook sa også at det inneholdt «et brudd på selskapets retningslinjer for farlige personer og organisasjoner, som forbyr ros av enkeltpersoner som har tatt del i organiserte voldshandlinger». Selskapet bemerker at deres standarder tydelig forbyr «innhold som uttrykker støtte for eller ros til grupper, ledere eller enkeltpersoner involvert i» aktiviteter slik som terrorisme, organisert vold eller kriminell aktivitet, og at dette inkluderer organisert overfall så vel som planlagte voldshandlinger som forsøker å skade en person med intensjon om å true en regjering for å oppnå et politisk mål.

Facebook bemerker at vurderingen deres gjenspeilte både ordlyden i retningslinjene deres og omstendighetene rundt den aktuelle erklæringen, inkludert de pågående voldshendelsene ved kongressbygningen. Den sier at selv om Trump i sin video ba folk om å «go home in peace» («gå hjem i fred»), gjentok han påstander om at valget var uredelig og antydet et felles formål da han sa «I know how you feel» («Jeg vet hva dere føler»). Med tanke på den aktuelle ustabile situasjonen da han uttalte seg, og hvordan han generelt formulerer seg, konkluderer Facebook at «We love you. You’re very special» («Vi elsker dere. Dere er veldig spesielle») var ment som en ros av dem som brøt loven ved å storme kongressbygningen. Facebook mener også at det andre innlegget inneholder ros av hendelsen, siden Trump refererer til dem som stormet kongressbygningen som «great patriots» («flotte patrioter») og oppfordret folk til å «[r]emember this day forever» («huske denne dagen for alltid»).

Facebook bemerker at de jevnlig begrenser funksjonalitet på Facebook-sider og -profiler og Instagram-kontoer som gjentatte ganger eller grovt bryter retningslinjene deres. Der Facebook konkluderer med at det finnes en «akutt og alvorlig sikkerhetsrisiko», går de «utover sine vanlige protokoller for håndhevelse for å iverksette mer drastiske tiltak mot brukere og sider som er engasjert i krenkende atferd». I slike saker sier Facebook at deres håndhevelsestiltak fortsatt er baserte på standardene deres og Instagrams retningslinjer for fellesskapet. De angir at de «evaluerer alle tilgjengelige verktøyer for håndhevelse, inkludert permanente utestengninger, før de avgjør hvilket som passer best til bruk i det spesifikke tilfellet. I saker der Facebook må ta en hasteavgjørelse av bred interesse, forsøker de å dele avgjørelsen og begrunnelsen sin med offentligheten, ofte gjennom et innlegg i sitt Newsroom».

Facebook sier at de vanligvis ikke blokkerer muligheten for sider til å publisere eller samhandle med innhold, men at de fjerner sider som grovt eller gjentatte ganger bryter med Facebooks retningslinjer. Facebook bemerker imidlertid at håndhevelsesprotokollene deres for profiler, inkludert blokkering av funksjoner, også kan brukes for Facebook-sider når de brukes som én persons enkeltstemme, slik tilfellet er med Donald. J. Trumps side. I denne saken sier Facebook at de først innførte en blokkering på 24 timer av muligheten til å publisere fra Facebook-siden og Instagram-kontoen, i henhold til deres standard håndhevelsesprotokoller. Etter en videre vurdering av situasjonen som var under utvikling og med ny informasjon om voldshendelsene ved kongressbygningen, konkluderte Facebook med at utestengelsen på 24 timer ikke var nok for å håndtere «risikoen for at Trump ville bruke tilstedeværelsen sin på Facebook og Instagram til å bidra til en risiko for ytterligere vold».

Facebook bemerker at deres opprettholdelse av utestengelsen på ubestemt tid etter Bidens innvielse delvis var på grunn av at analyser viste at voldsrisikoen i tilknytning til Trump ikke var over. Facebook viser til National Terrorism Advisory System Bulletin (systemrapport for nasjonal terrorismerådgivning) utstedt 27. januar av sikkerhetsdepartementet (DHS, Department of Homeland Security) som beskriver et «økt trusselbilde over hele USA, som DHS tror vil fortsette i ukene etter at presidentinnvielsen er gjennomført» og at «voldspådrivere vil vedvare gjennom starten på 2021, og noen [nasjonale voldelige ekstremister] kan bli oppildnet av innbruddet den 6. januar 2021 i U.S. kongressbygningen i Washington D.C. til å angripe valgte embetspersoner og offentlige bygninger». Facebook bemerker at selv om risikoen for vold har avtatt, kan det være riktig å permanent blokkere Trumps mulighet til å publisere innlegg, ut fra alvorlighetsgraden av bruddene hans på reglene 6. januar, at han stadig insisterer på at valget av Biden var uredelig, at han deler annen feilinformasjon samt det faktum at han ikke lenger er president.

Facebook erklærer at avgjørelsen deres var «informert av artikkel 19 i ICCPR samt FNs generelle kommentar nr. 34 om ytringsfrihet, som tillater nødvendige og proporsjonale begrensninger av ytringsfriheten i situasjoner der en offentlig unntakstilstand hvor nasjonens grunnlag er i fare. I denne saken befant District of Columbia seg i en unntakstilstand som hadde blitt innført for å beskytte kongressbygningen.» Facebook bemerker også at de tok de seks kontekstuelle faktorene fra Rabat-handlingsplanen i betraktning når det gjelder forbud mot å fremme nasjonalt, rasebasert eller religiøst hat. Rabat-handlingsplanen ble utviklet av eksperter, med støtte fra FN, for å veilede stater angående håndtering av situasjoner der støtten av rasebasert, religiøst eller nasjonalt hat som oppfordrer til diskriminering, fiendtlighet eller vold er så alvorlig at det er passende å ty til statlig pålagte straffesanksjoner, samtidig som ytringsfriheten beskyttes i henhold til statenes forpliktelser under artikkel 19 og artikkel 20, § 2 i ICCPR.

Facebook argumenterer for at hendelsene 6. januar utgjorde en overveldende og helt ny trussel mot de demokratiske prosessene og det konstitusjonelle systemet i USA. Facebook hevder at de streber etter å handle proporsjonalt og ansvarlig når de begrenser offentlige ytringer, men gitt de unike og ustabile omstendighetene mener Facebook at de bør beholde sin operasjonelle fleksibilitet til å kunne iverksette ytterligere tiltak, inkludert permanent utestengelse.

I denne saken stilte rådet Facebook 46 spørsmål, og Facebook avslo fullstendig å svare på syv av dem, og delvis på to av dem. Spørsmålene som Facebook ikke svarte på, inkluderte spørsmål om hvordan Facebooks nyhetsoppdatering og andre funksjoner påvirket synligheten av Trumps innhold; hvorvidt Facebook har gransket eller planlegger å granske disse designavgjørelsene i tilknytning til hendelsene 6. januar 2021; samt informasjon om krenkende innhold fra følgere av Trumps konto. Rådet stilte også spørsmål relatert til utestengning av andre politiske aktører og fjerning av annet innhold; om hvorvidt Facebook har blitt kontaktet av politiske embetsmenn eller deres ansatte om sperringen av Trumps kontoer; og om hvorvidt sperring eller sletting av kontoen påvirker annonsørenes mulighet til målretting mot følgernes kontoer. Facebook oppga at denne informasjonen ikke med rimelighet kunne anses som nødvendig for beslutningstaking i samsvar med intensjonene i vedtektene; ikke var teknisk mulig å oppgi; var beskyttet av taushetsplikt mellom advokat og klient; og/eller ikke kunne eller ikke burde oppgis av juridiske, personvern-, sikkerhets- eller databeskyttelsesrelaterte årsaker.

7. Eksterne kommentarer

Tilsynsrådet mottok 9666 offentlige kommentarer relatert til denne saken. 80 av kommentarene ble sendt inn fra Asia-Stillehavsområdet, 7 fra Sentral- og Sør-Asia, 136 fra Europa, 23 fra Latin-Amerika og Karibia, 13 fra Midtøsten og Nord-Afrika, 19 fra Afrika sør for Sahara og 9388 fra USA og Canada.

Innsendingene dekker følgende temaer, som inkluderer spørsmål som rådet spesifikt ba om i sin anmodning om offentlige kommentarer:

• Facebooks sperring av Trumps kontoer på ubestemt tid, denne sperringens mulige samsvar med selskapets ansvar for å respektere ytringsfrihet og menneskerettigheter, og om man burde innført alternative tiltak.
• Facebooks retningslinjer og fremgangsmåter for å vurdere kontekst utenfor Facebook ved håndhevelse av standardene, spesielt hvis innholdet kan oppfordre til vold.
• Saker knyttet til hvor tydelige Facebooks regler for sperring av kontoer er.
• Facebooks globale retningslinjer for innhold når det gjelder politiske kandidater, embetsmenn og tidligere embetsmenn, inkludert relevansen av Facebooks «nyhetsverdiprinsipp» for å tillate innhold og offentlighetens rett til informasjon.
• Bekymringer rundt hvor konsekvent håndhevelsen av Facebooks standarder basert på politisk forutinntatthet er.
• Bekymringer rundt håndhevelse av Facebooks standarder når det gjelder Trumps tidligere innlegg, inkludert de som kan ha bidratt til skade mot visse folkegrupper og spredning av feilinformasjon.
• Om Trumps uttalelser, både den 6. januar og tidligere, oppfordret til vold eller ikke.
• Resultatet av valget i USA og Trumps presidentskap.

For å lese de offentlige kommentarene som er sendt inn angående denne saken, klikk her.

8. Tilsynsrådets analyse

8.1 Samsvar med retningslinjer for innhold

Rådet er enig i Facebooks avgjørelse om at de to innleggene fra Trump den 6. januar brøt med Facebooks standarder og Instagrams retningslinjer for fellesskapet. Facebooks standarder for farlige personer og organisasjoner sier at brukere ikke skal publisere innhold som «uttrykker støtte for eller ros til grupper, ledere eller enkeltpersoner som er involvert i» hendelser som bryter standardene. Facebook definerte hendelsen med stormingen av kongressbygningen som «brudd på standarden» og bemerket at de tolker brudd på standarden til å inkludere definerte «voldelige» hendelser.

På det tidspunktet da innleggene ble publisert, pågikk volden i kongressbygningen. Begge innleggene roste eller støttet folk som var engasjert i vold. Ordene «We love you. You’re very special» («Vi elsker dere. Dere er veldig spesielle») i det første innlegget, og «great patriots» («flotte patrioter») og «remember this day forever» («husk denne dagen for alltid») i det andre innlegget, innebar ros eller støtte av personene som var involvert i volden og hendelsene ved kongressbygningen den dagen.

Rådet bemerker at andre standarder kan ha blitt brutt i denne saken, inkludert standarden for vold og oppfordring til vold. Siden Facebooks avgjørelse ikke var basert på denne standarden, og et ytterligere funn av brudd ikke ville påvirket resultatet av denne prosedyren, avstår et flertall i rådet fra å angi noen vurdering på dette alternative grunnlaget. Avgjørelsen om å opprettholde Facebooks innføring av begrensninger for Trumps kontoer er basert på brudd på standarden for farlige personer og organisasjoner.

Et mindretall i rådet ville vurdert det ytterligere grunnlaget, og kommer frem til at standarden for vold og oppfordring til vold ble krenket. Mindretallet ville vurdert det slik at siden innleggene, når de leses i kontekst, erklærer at valget ble «stolen from us» («stjålet fra oss») og «so unceremoniously viciously stripped» («så resolutt og ondskapsfullt revet bort»), utgjør dette sammen med rosen av opprørerne «oppfordringer til handling», «støtte til vold» og «feilinformasjon og ubekreftede rykter som bidrar/bidro til risikoen for umiddelbar vold eller fysisk skade» som er forbudt i standarden for vold og oppfordring til vold.

Rådet kommer frem til at de to innleggene brøt grovt med Facebooks retningslinjer, og de konkluderer med at Facebook var berettiget til å pålegge begrensninger på kontoen og siden den 6. og 7. januar. Brukeren roste og støttet folk som var involvert i et pågående opprør der mennesker døde, lovgivere ble utsatt for alvorlig skaderisiko og en avgjørende demokratisk prosess ble forstyrret. Da disse restriksjonene ble utvidet den 7. januar, var situasjonen også ustabil, og det var fortsatt grunn til alvorlige sikkerhetsbekymringer. Ut fra omstendighetene var begrensningen av Trumps tilgang til Facebook og Instagram utover den 6. og 7. januar et egnet og balansert tiltak i lys av den fortsatte risikoen for vold og forstyrrelse. Som det er mer utfyllende diskutert nedenfor, gir derimot Facebooks standarder ingen støtte til Facebooks avgjørelse om å beholde disse begrensningene på «ubestemt tid», og dette bryter med prinsippene for ytringsfrihet.

Rådet bemerker at det kun finnes begrenset offentlig informasjon om kryssjekk-systemet og tillatelser ut fra nyhetsverdiprinsippet. Selv om Facebook erklærer at de samme reglene gjelder for høyprofilerte kontoer som for vanlige kontoer, kan ulike prosesser føre til svært ulike resultater. Facebook fortalte rådet at de ikke brukte nyhetsverdiprinsippet for innleggene denne saken gjelder. Mangelen på gjennomsiktighet rundt disse beslutningsprosessene ser dessverre ut til å bidra til oppfatningen av at selskapet kan ha blitt utilbørlig påvirket av politiske eller kommersielle overveielser.

8.2 Samsvar med Facebooks verdier

Analysen ovenfor samsvarer med Facebooks erklærte verdier for «stemme» og «sikkerhet». Av de grunnene som er angitt i denne uttalelsen, rettferdiggjorde beskyttelsen av den offentlige orden i dette tilfellet en begrensning av ytringsfriheten.

Et mindretall mener at det er spesielt viktig å legge vekt på at «verdighet» også var relevant. Facebook relaterer «verdighet» til likestilling, og at folk ikke skal «trakassere eller nedverdige» andre. Et mindretall mener nedenfor at tidligere innlegg på plattformen fra Trump bidro til rasemessig spenning og ekskludering, og at denne konteksten var avgjørende for å forstå virkningen av Trumps innhold. Denne saken har blitt håndtert på annet grunnlag, og derfor kommenterer ikke flertallet disse innleggene.

8.3 Samsvar med Facebooks menneskerettighetsansvar

Rådets avgjørelser berører ikke staters menneskerettighetsforpliktelser eller anvendelse av nasjonale lover, men fokuserer på Facebooks retningslinjer for innhold, selskapets verdier og dets menneskerettighetsansvar som bedrift. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, som støttes av Facebook (se del 4), fastsetter hva bedrifter bør gjøre frivillig for å oppfylle sine forpliktelser på dette området. Dette inkluderer å unngå å forårsake eller bidra til krenkelser av menneskerettighetene, delvis gjennom å identifisere mulige og faktiske krenkelser samt å arbeide for å forhindre og håndtere dem (UNGP-prinsipper 11, 13, 15, 18). Ansvaret inkluderer krenkelser forårsaket av tredjeparter (UNGP-prinsipp 19).

Facebook har blitt et praktisk talt uunnværlig medium for politisk kommunikasjon, og spesielt i tilknytning til valg. De har ansvar både for å tillate politiske uttalelser og for å unngå alvorlige risikoer for andre menneskerettigheter. I likhet med andre digitale plattformer og medieselskaper har Facebook fått sterk kritikk for å spre feilinformasjon og å videreformidle kontroversielt og provoserende materiale. Facebooks menneskerettighetsansvar må forstås i lys av disse noen ganger konkurrerende overveielsene.

Rådet analyserer Facebooks menneskerettighetsansvar gjennom internasjonale standarder for ytringsfrihet og rettighetene til liv, sikkerhet og politisk deltakelse. Artikkel 19 i ICCPR inneholder retten til ytringsfrihet. Artikkel 19 sier at «alle skal ha retten til ytringsfrihet; denne rettigheten skal inkludere frihet til å søke etter, motta og formidle informasjon og meninger av alle slag, uavhengig av grenser, enten muntlig, skriftlig eller på trykk, i form av kunst eller gjennom andre valgte medier». Rådet anvender ikke det første grunnlovstillegget i den amerikanske grunnloven, som ikke styrer atferden til private selskaper. Rådet bemerker imidlertid at på mange relevante måter er prinsippene for ytringsfrihet som er angitt i det første grunnlovstillegget, lignende eller tilsvarende ytringsfrihetsprinsippene i ICCPR, artikkel 19.

Politiske ytringer er sterkt beskyttet av menneskerettighetslovgivning på grunn av deres viktighet for demokratisk debatt. FNs menneskerettighetskomité ga en autorativ veiledning om artikkel 19 i ICCPR i generell kommentar nr. 34, hvor det spesifiseres at «fri kommunikasjon av informasjon og ideer om offentlige og politiske saker mellom borgere, kandidater og folkevalgte representanter er avgjørende» (§ 20).

Facebooks avgjørelse om å sperre Trumps Facebook-side og Instagram-konto har konsekvenser for ytringsfriheten, ikke bare for Trump, men også for folks rett til å høre fra politiske ledere, enten de støtter dem eller ikke. Selv om politiske aktører ikke har en større rett til ytringsfrihet enn andre personer, kan en begrensning av ytringsfriheten deres skade andre personers rett til å bli informert og delta i politiske anliggender. Internasjonale standarder for menneskerettigheter forventer imidlertid at statlige aktører skal fordømme vold (Rabat-handlingsplanen), at de oppgir korrekt informasjon til offentligheten om saker i allmennhetens interesse samt korrigerer feilinformasjon (felles uttalelse om overvåking av internasjonal ytringsfrihet om COVID-19 i 2020).

Internasjonal lov tillater begrensning av ytringsfriheten når visse betingelser er oppfylte. Alle restriksjoner må oppfylle tre krav – reglene må være tydelige og tilgjengelige, de må være utformet for et legitimt mål og de må være nødvendige og proporsjonale til skaderisikoen. Rådet bruker denne testen i tre deler til å analysere Facebooks handlinger når de begrenser innhold eller kontoer. Prinsippene i det første grunnlovstillegget i amerikansk lov understreker også at begrensninger av ytringsfriheten innført ved statlige handlinger ikke kan være vage, må være av viktige offentlige grunner og må være spesifikt tilpasset til skaderisikoen.

I. Lovlighet (tydelige og tilgjengelige regler)

I internasjonale lover for ytringsfrihet krever lovlighetsprinsippet at alle regler som brukes til å begrense ytringer, må være tydelige og tilgjengelige. Folk må kunne forstå hva som er tillatt og ikke tillatt. Det er like viktig at reglene er tydelige nok til å veilede de som tar avgjørelser om å begrense ytringsfriheten, slik at reglene ikke tillater en fri bruk av skjønn som kan resultere i en selektiv bruk av reglene. I denne saken er disse reglene Facebooks standarder og Instagrams retningslinjer for fellesskapet. Disse har som mål å angi hva folk ikke kan publisere, samt Facebooks retningslinjer for når de kan begrense tilgang til Facebook- og Instagram-kontoer.

Standarden mot ros og støtte av farlige personer og organisasjoner er svært mangelfull når det gjelder tydelighet, som rådet har bemerket i en tidligere avgjørelse (sak 2020-005-FB-UA). FNs spesialrapportør for ytringsfrihet har også uttrykt bekymring om at standarden for farlige personer og organisasjoner er uklar (A/HRC/38/35, § 26, fotnote 67). Slik rådet har bemerket tidligere i sak 2020-003-FB-UA, kan det være tilfeller der en viss ordlyd kan føre til bekymringer om lovlighet, men ved bruk i en spesifikk sak er ikke disse bekymringene berettiget. Enhver uklarhet i henhold til betingelsene i standarden fører ikke til at anvendelse for omstendighetene i denne saken blir tvilsom. Opprøret ved kongressbygningen den 6. januar er et typisk eksempel på den typen skadelig hendelse som er beskrevet i Facebooks retningslinjer, og Trumps innlegg roste og støttet de som var involvert på samme tid som volden pågikk, og samtidig som kongressmedlemmer ba ham om hjelp. Ut fra disse faktaene ga Facebooks retningslinjer tilstrekkelig varsel til brukeren og veiledning til dem som håndhevet regelen.

Når det gjelder straffer for brudd, publiseres standardene og relatert informasjon om kontobegrensninger i ulike kilder, inkludert tjenestebetingelsene, innledningen til standardene, standarden for kontointegritet og ekte identitet, Facebooks Newsroom og Facebooks hjelpesenter. Som bemerket i sak 2020-006-FB-FBR gjentar rådet at lappverket av gjeldende regler gjør det vanskelig for brukere å forstå hvorfor og når Facebook begrenser kontoer, og skaper bekymringer om lovlighet.

Rådet mener at standarden for farlige personer og organisasjoner er tydelig nok i forbindelse med denne saken til å oppfylle normene for ytringsfrihet om tydelighet og uklarhet, men Facebooks innføring av en begrensning på «ubestemt tid» er vag og usikker. Begrensninger på «ubestemt tid» er ikke beskrevet i standardene, og det er uklart hvilke standarder som ville utløst denne straffen eller hvilke standarder som ville brukes for å opprettholde eller fjerne den. Facebook ga ingen informasjon om noen tidligere påleggelse av utestengning på ubestemt tid i noen andre saker. Rådet erkjenner nødvendigheten av at Facebook i en viss grad må bruke skjønn for å sperre kontoer i akutte situasjoner slik som den i januar, men brukere kan ikke holdes i uvisshet på ubestemt tid.

Rådet avviser Facebooks forespørsel om at det skal støtte begrensninger på ubestemt tid, som innføres og oppheves uten tydelige kriterier. Passende begrensninger på skjønnsmessig myndighet er avgjørende for å skille legitim bruk av skjønn fra mulige scenarioer rundt i verden der Facebook på urimelig måte kan hindre ytringer som ikke medfører skade eller utsette avgjørende handlinger for å beskytte folk.

II. Legitime mål

Kravet om legitime mål betyr at alle tiltak som begrenser ytringsfriheten, må ha et formål som er nevnt i artikkel 19, § 3 i ICCPR, og denne listen med mål er fullstendig. Legitime mål inkluderer beskyttelse av offentlig orden samt respekt for andres rettigheter, inkludert rettighetene til liv, sikkerhet og deltakelse i valg, og at valgresultatet respekteres og implementeres. Et mål ville ikke være legitimt hvis det brukes som et påskudd for å undertrykke ytringsfriheten, for eksempel ved å vise til målene om å beskytte sikkerhet eller andres rettigheter for å sensurere ytringer bare fordi de er ubehagelige eller støtende (generell kommentar nr. 34 § 11, 30, 46, 48). Facebooks retningslinjer om ros og støtte av personer involvert i «brudd på standard», vold eller kriminell aktivitet var i samsvar med målene ovenfor.

III. Nødvendighet og proporsjonalitet

Kravet om nødvendighet og proporsjonalitet betyr at enhver begrensning av ytringer blant annet må være den minst påtrengende måten å oppnå et legitimt mål på (generell kommentar nr. 34, § 34).

Rådet mener at Facebook, der det er mulig, bør bruke mindre begrensende tiltak for å håndtere potensielt skadelige ytringer og beskytte andres rettigheter, før man tyr til fjerning av innhold og kontobegrensninger. Som et minimum vil dette innebære at man utvikler effektive mekanismer for å unngå å forsterke ytringer som utgjør en risiko for umiddelbar vold, diskriminering eller andre ulovlige handlinger, der dette er mulig og proporsjonalt, i stedet for å utestenge ytringen fullstendig.

Facebook uttalte til rådet at de anså at Trumps «gjentatte bruk av Facebook og andre plattformer for å undergrave tilliten til valgets integritet (som gjorde det nødvendig for Facebook å gjentatte ganger bruke advarende etikettering for å korrigere feilinformasjonen) representerte et ekstraordinært misbruk av plattformen». Rådet ba om en klargjøring fra Facebook om i hvilken grad plattformens designavgjørelser, inkludert algoritmer, retningslinjer, prosedyrer og tekniske funksjoner, forsterket Trumps innlegg etter valget, samt om Facebook hadde utført noen interne analyser av om slike designavgjørelser kan ha bidratt til hendelsene den 6. januar. Facebook ville ikke svare på disse spørsmålene. Dette gjør det vanskelig for rådet å vurdere om mindre strenge tiltak, iverksatt tidligere, kunne ha vært nok for å beskytte andres rettigheter.

Det avgjørende spørsmålet er om Facebooks avgjørelse om å begrense tilgangen til Trumps kontoer 6. og 7. januar var nødvendig og proporsjonal for å beskytte andres rettigheter. For å forstå risikoen innleggene den 6. januar medførte, vurderte rådet Trumps Facebook- og Instagram-innlegg og kommentarer utenfor plattformen siden valget i november. Ved å opprettholde et ubegrunnet narrativ om valgfusk og gjentatte ganger oppfordre til handling skapte Trump et miljø hvor det oppstod en alvorlig og sannsynlig risiko for vold. Den 6. januar legitimerte Trumps støttende ord til dem som var involverte i opprøret, de voldelige handlingene. Selv om budskapene inneholdt en tilsynelatende likeglad oppfordring til folk om å holde fred, var dette ikke nok for å bli kvitt spenningene og eliminere risikoen for skade som hans støttende uttalelser bidro til. Det var riktig av Facebook å tolke Trumps innlegg den 6. januar i sammenheng med de økende spenningene i USA og med Trumps uttalelser i andre medier og ved offentlige arrangementer.

Som en del av sin analyse har rådet støttet seg til de seks faktorene fra Rabat-handlingsplanen for å evaluere kapasiteten ytringer har til å skape en alvorlig risiko for oppfordring til diskriminering, vold og andre ulovlige handlinger:

• Kontekst: Innleggene ble publisert i en periode med høy politisk spenning, med utgangspunkt i den ubegrunnede påstanden om at presidentvalget i november 2020 hadde blitt stjålet. Trumps kampanje hadde fremsatt disse påstandene i retten, men med få eller ingen beviser, og de ble konsekvent avvist. Trump fortsatte likevel å fremsette disse påstandene i sosiale medier, inkludert Facebook og Instagram, og brukte sin autoritative status som statsoverhode til å gi dem troverdighet. Han oppfordret sine tilhengere til å komme til hovedstaden 6. januar for å «StoptheSteal» («StoppTyveriet»), og han mente at hendelsene kom til å bli «wild» («ville»). Den 6. januar oppfordret Trump tilhengerne til å marsjere til kongressbygningen for å utfordre opptellingen av valgmannsstemmene. På tidspunktet innleggene ble publisert, ble alvorlig vold utøvd. Da restriksjonene ble utvidet den 7. januar, var situasjonen fortsatt ustabil. Blant andre kontekstindikatorer gjennomførte District of Columbia tiltak for å advare om en økt risiko for vold i tilknytning til hendelsene ved kongressbygningen.
• Talerens status: Trumps identitet som president i USA og en politisk leder ga Facebook- og Instagram-innleggene en høy innflytelsesgrad. Rådet bemerker at Trump som president hadde troverdighet og autoritet overfor den generelle befolkningen, noe som bidro til hendelsene 6. januar. Trumps status som statsoverhode i en høyt betrodd stilling ga ikke bare ordene hans mer kraft og troverdighet, men det skapte også en risiko for at tilhengerne hans ville forstå at de kunne gjøre hva de ville.
• Intensjon: Rådet er ikke i stand til å på en definitiv måte evaluere Trumps intensjoner. Muligheten for vold i tilknytning til Trumps uttalelser var tydelig, og rådet anser at han sannsynligvis visste eller burde ha visst at disse budskapene ville utgjøre en risiko for legitimering av eller oppfordring til vold.
• Innhold og form: De to innleggene 6. januar roste og støttet opprørere, selv om han oppfordret dem til å gå hjem på en fredelig måte. Innleggene gjentok også de ubegrunnede påstandene om at valget var stjålet. Rapporter tyder på at noen av opprørerne tolket denne påstanden som en legitimering av handlingene deres. Bevisene viser her at Trump brukte autoriteten sin som president til å kommunisere støtte til angriperne av kongressbygningen og deres forsøk på å forhindre den lovmessige opptellingen av valgmannsstemmene.
• Omfang og rekkevidde: Trump hadde et stort publikum, med minst 35 millioner følgere på Facebook og minst 24 millioner på Instagram. Et viktig aspekt er at disse innleggene på sosiale medier ofte plukkes opp og deles mer bredt av massemediekanaler samt av Trumps høyprofilerte tilhengere med store publikum, noe som øker rekkevidden deres betraktelig.
• Hvor overhengende skaden er: Innleggene ble publisert i en dynamisk og ustabil periode med pågående vold. Det var en tydelig umiddelbar risiko for skade på liv, valgintegritet og politisk deltakelse. Volden ved kongressbygningen begynte innen en time etter folkemøtet og ble organisert ved bruk av Facebook og andre sosiale medier. Opprørerne herjet faktisk gjennom korridorene i kongressbygningen samtidig som Trump publiserte innleggene, og kongressmedlemmer uttrykte redsel ved å ringe Det hvite hus og bønnfalle presidenten om å roe ned situasjonen. Opprøret var en direkte forstyrrelse av Kongressens evne til å utøve sitt konstitusjonelle ansvar for å telle valgmannsstemmer, og denne prosessen ble utsatt i flere timer.

Etter en analyse av disse faktorene konkluderer rådet med at bruddene i denne saken var alvorlige når det gjelder krenkelser av menneskerettighetene. Facebooks innføring av begrensninger på kontonivå den 6. januar, og utvidelsen av disse begrensningene den 7. januar, var nødvendige og proporsjonale.

Mindretallet i rådet mener at selv om en kontosperring i en utvidet periode eller permanent utestengning kunne rettferdiggjøres kun på grunnlag av hendelsene 6. januar, burde proporsjonalitetsanalysen også ta i betraktning Trumps bruk av Facebooks plattformer før presidentvalget i november 2020. Mindretallet bemerket spesielt innlegget 28. mai 2020 som sa «when the looting starts, the shooting starts» («når plyndringen starter, starter skytingen»), publisert i sammenheng med demonstrasjoner for rasemessig rettferdighet, samt flere innlegg som refererer til «the China Virus» («Kinaviruset»). Facebook har forpliktet seg til å kjempe mot diskriminering 3 (artikkel 2, § 1 i ICCPR, artikkel 2 i ICERD) og, i samsvar med kravene til å begrense ytringsfriheten (artikkel 19, § 3 i ICCPR), til å forhindre bruk av plattformene deres for støtte til rasebasert eller nasjonalt hat som utgjør en oppfordring til fiendtlighet, diskriminering eller vold (artikkel 20 i ICCPR, artikkel 4 i ICERD). Hyppigheten, antallet og omfanget av skadelig kommunikasjon bør tas i betraktning i Rabat-ansporingsanalysen (Rabat-handlingsplanen, § 29), i særdeleshet faktorene kontekst og intensjon. For mindretallet hadde den bredere analysen vært avgjørende for å bidra til Facebooks vurdering av en proporsjonal straff den 7. januar, som burde være både avskrekkende for andre politiske ledere og, der det er aktuelt, en mulighet til rehabilitering. Hvis Facebook videre valgte å pålegge en tidsbegrenset utestengning, bør risikoanalysen som kreves før en gjenoppretting også ta hensyn til disse faktorene. Denne saken har blitt håndtert på annet grunnlag, og derfor kommenterer ikke flertallet disse spørsmålene.

9. Tilsynsrådets vedtak

Facebooks avgjørelse om å innføre begrensninger på Trumps kontoer den 6. januar var berettiget. De aktuelle innleggene brøt med Facebooks og Instagrams regler som forbyr støtte eller ros av brudd på standarden, inkludert opprøret som på det aktuelle tidspunktet pågikk i kongressbygningen. På grunn av bruddenes alvorlighetsgrad og den vedvarende risikoen for vold var Facebook berettiget til å innføre begrensninger på kontonivå og forlenge disse begrensningene den 7. januar.

Det var derimot ikke riktig av Facebook å pålegge en utestengning på ubestemt tid.

Facebook fulgte ikke en tydelig og publisert fremgangsmåte i denne saken. Facebooks vanlige straffetiltak på kontonivå for brudd på reglene deres er å innføre enten en tidsbegrenset utestengelse eller å permanent deaktivere brukerens konto. Rådet mener at Facebook ikke kan tillate seg å holde en bruker borte fra plattformen på ubestemt tid, uten noen kriterier for når eller om kontoen vil gjenopprettes.

Det er Facebooks rolle å opprette og kommunisere nødvendige og proporsjonale straffer, som de anvender som reaksjoner ved alvorlige brudd på deres retningslinjer for innhold. Rådets rolle er å sørge for at Facebooks regler og prosesser er i samsvar med selskapets retningslinjer for innhold, dets verdier og dets forpliktelser til å respektere menneskerettigheter. Ved å bruke en udefinert straff uten hjemmel i standardene og deretter henvise denne saken til rådet for løsning, er Facebook ute etter å unngå sitt ansvar. Rådet avslår Facebooks forespørsel og insisterer på at Facebook anvender og begrunner en definert straff.

Facebook skal, innen seks måneder etter denne avgjørelsen, ha revurdert den vilkårlige straffen selskapet innførte den 7. januar, og bestemt hvilken straff som er passende. Denne straffen må være basert på bruddets alvorlighetsgrad og muligheten for fremtidig skade. Den må også være i samsvar med Facebooks regler for alvorlige brudd, og disse reglene må i sin tur være tydelige, nødvendige og proporsjonale.

Dersom Facebook fastslår at Trumps kontoer bør gjenopprettes, bør Facebook bruke reglene sine for den avgjørelsen, inkludert eventuelle endringer som har blitt gjort i henhold til anbefalingene for retningslinjer nedenfor. Hvis Facebook beslutter å gjenopprette tilgangen hans til plattformen, må de også håndtere eventuelle ytterligere brudd omgående og i henhold til sine etablerte retningslinjer for innhold.

Et mindretall mener at det er viktig å skissere noen minimumskriterier som reflekterer rådets evaluering av Facebooks menneskerettighetsansvar. Flertallet foretrekker å isteden gi denne veiledningen som en anbefalt retningslinje. Mindretallet bemerker eksplisitt at Facebooks ansvar for å respektere menneskerettigheter inkluderer tilrettelegging for utbedring av ugunstige påvirkninger på menneskerettigheter selskapet har bidratt til (UNGP-er, prinsipp 22). Rettsmidler er en grunnleggende komponent av UNGPs rammeverk «protect, respect, remedy» (beskyttelse, respekt, rettsmidler), som gir en bred gjenspeiling av internasjonale menneskerettighetslover (artikkel 2, § 3, ICCPR, som fortolket av menneskerettighetskomiteen i generell kommentar 31, §§ 15–18). For å oppfylle sine forpliktelser om å garantere at de ugunstige påvirkningene ikke gjentas, må Facebook evaluere hvorvidt en gjenopprettelse av Trumps kontoer ville utgjøre en alvorlig risiko for oppfordring til umiddelbar diskriminering, vold eller andre ulovlige handlinger. Denne risikoevalueringen bør være basert på vurderingene som rådet har spesifisert i analysen av nødvendighet og proporsjonalitet i del 8.3.III ovenfor, inkludert kontekst og betingelser på og utenfor Facebook og Instagram. Facebook bør for eksempel være sikre på at Trump har sluttet å fremsette ubegrunnede påstander om valgfusk på den måten som berettiget utestengelsen den 6. januar. Facebooks prosedyrer for håndhevelse har som mål å være rehabiliterende, og mindretallet mener at dette målet stemmer godt overens med prinsippet om oppreisning i menneskerettighetslovgivning. Et mindretall i rådet la vekt på at Facebooks regler bør sørge for at brukere som ønsker å få gjenopprettet kontoene sine etter en utestengning, erkjenner at de har gjort noe galt og forplikter seg til å overholde reglene i fremtiden. I denne saken foreslår mindretallet at Facebook også må ha som mål å sørge for at ros eller støtte av de som var involvert i opprørene blir trukket tilbake, før de gjenoppretter Trumps konto.

10. Rådgivende uttalelse om retningslinjene

Rådet anerkjenner de vanskelige utfordringene som denne saken medfører, og er takknemlig for alle de gjennomtenkte og engasjerte offentlige kommentarene de har fått.

Da de henviste denne saken til Tilsynsrådet, ba Facebook spesifikt om «tanker rundt eller anbefalinger fra rådet om utestengning når brukeren er en politisk leder». Rådet ba Facebook om å klargjøre hvordan de forstår begrepet «politisk leder»; Facebook forklarte at de ønsket å dekke «valgte eller utnevnte offentlige funksjonærer og personer som aktivt stiller som kandidat til et offentlig verv i et kommende valg, inkludert en kort tidsperiode etter valget hvis kandidaten ikke ble valgt», men ikke alle statlige aktører. Basert på rådets analyse av denne saken begrenser det sin veiledning til spørsmål om offentlig sikkerhet.

Rådet mener at det ikke alltid er nyttig å trekke en tydelig skillelinje mellom politiske ledere og andre innflytelsesrike brukere. Det er viktig å erkjenne at andre brukere med store publikum også kan bidra til alvorlig skaderisiko. De samme reglene bør gjelde for alle brukere av plattformen, men kontekst er viktig når man vurderer årsakssammenhenger, sannsynligheten for skade og hvor overhengende faren for skade er. Det som er viktig, er i hvilken grad en bruker har innflytelse på andre brukere.

Når innlegg av innflytelsesrike brukere medfører en høy sannsynlighet for umiddelbar skade, som evaluert i henhold til internasjonale menneskerettighetsstandarder, bør Facebook iverksette tiltak for å håndheve reglene sine raskt. Facebook må evaluere innlegg fra innflytelsesrike brukere i kontekst, avhengig av måten det er sannsynlig at de blir forstått på, selv om det ladede budskapet er skjult i språk som er utformet for å unngå ansvar, slik som overfladiske oppfordringer til å opptre fredelig og være lovlydige. Facebook brukte i dette tilfellet de seks kontekstuelle faktorene i Rabat-handlingsplanen, og rådet mener at dette er en nyttig måte å evaluere de kontekstavhengige risikoene ved potensielt skadelige ytringer. Rådet understreker at tidsperspektivet er avgjørende i slike situasjoner; å iverksette tiltak før innflytelsesrike brukere kan forårsake betydelig skade, bør være viktigere enn nyhetsverdi og andre verdier i tilknytning til politisk kommunikasjon.

Alle brukere bør bedømmes i henhold til de samme retningslinjene for innhold, men det er unike faktorer som må tas i betraktning når man evaluerer ytringer fra politiske ledere. Statsoverhoder og andre høytstående myndighetspersoner kan ha større makt til å forårsake skade enn andre personer. Facebook bør erkjenne at innlegg fra statsoverhoder og andre høytstående myndighetspersoner kan medføre en større risiko for oppmuntring til, legitimering av eller oppfordring til vold – enten fordi deres høyt betrodde stilling gir utsagnene deres større kraft og troverdighet, eller fordi tilhengerne deres antar at de kan gjøre hva de vil. Det er samtidig viktig å beskytte folks rett til å høre politiske ytringer. Hvis et statsoverhode eller en fremstående offentlig funksjonær imidlertid gjentatte ganger har publisert budskap som utgjør en risiko for skade i henhold til internasjonale menneskerettighetsnormer, bør Facebook sperre kontoen i en fastsatt periode som er tilstrekkelig for å beskytte mot umiddelbar skade. Utestengningsperiodene bør være lange nok til å forhindre upassende bruk, og kan inkludere sletting av kontoen eller siden i berettigede tilfeller.

Begrensninger av ytringsfrihet innføres ofte av eller på befaling fra mektige statlige aktører mot dissenterende stemmer og medlemmer av politiske opposisjonsgrupper. Facebook må stå imot press fra myndigheter om å kneble deres politiske motstandere. Ved vurdering av potensielle risikoer, bør Facebook være spesielt nøye med å vurdere den relevante politiske konteksten. Når de evaluerer politiske uttalelser fra svært innflytelsesrike brukere, bør Facebook raskt eskalere prosessen for innholdsmoderering videre til spesialisert personale, som er kjent med den språklige og politiske konteksten og beskyttet mot politisk og økonomisk innblanding samt mot utilbørlig påvirkning. Denne analysen bør granske atferden til svært innflytelsesrike brukere utenfor Facebook- og Instagram-plattformene for å kunne vurdere hele den relevante konteksten for potensielt skadelige ytringer. Videre bør Facebook sørge for at de avsetter tilstrekkelige ressurser og ekspertise til å vurdere risikoer for skade fra innflytelsesrike kontoer over hele verden.

Facebook bør offentlig forklare reglene selskapet bruker når det idømmer straffetiltak på kontonivå mot innflytelsesrike brukere. Disse reglene bør sørge for at når Facebook idømmer en tidsbegrenset sperring av kontoen til en innflytelsesrik bruker for å redusere risikoen for betydelig skade, vil de vurdere om risikoen har avtatt før utestengningsperioden utløper. Dersom Facebook på dette tidspunktet påviser at brukeren utgjør en alvorlig risiko for oppfordring til umiddelbar vold, diskriminering eller andre ulovlige handlinger, bør en ny tidsbegrenset utestengning idømmes når slike tiltak er nødvendige for å beskytte offentlig sikkerhet og er proporsjonale med risikoen.

Når Facebook implementerer spesielle prosedyrer som gjelder for innflytelsesrike brukere, bør disse være godt dokumenterte. Det var uklart om Facebook anvendte ulike standarder i denne saken, og rådet hørte mange bekymringer angående den mulige bruken av nyhetsverdiprinsippet for å tillate ytringer. Det er viktig at Facebook håndterer denne mangelen på gjennomsiktighet og forvirringen den har forårsaket. Facebook bør utstede mer informasjon for å hjelpe brukere til å forstå og evaluere prosessen og kriteriene for å anvende nyhetsverdiprinsippet for å tillate ytringer. Facebook bør tydelig forklare hvordan tillatelser i henhold til nyhetsverdiprinsippet gjelder for innflytelsesrike kontoer, inkludert politiske ledere og andre offentlige personer. Når det gjelder kryssjekk-gjennomgangen, bør Facebook klart forklare begrunnelsen, standardene og gjennomgangsprosessene, inkludert kriteriene for å avgjøre hvilke sider og kontoer som velges for inkludering. Facebook bør rapportere de relative feilfrekvensene og den tematiske konsistensen av avgjørelsene som tas gjennom kryssjekk-prosessen, sammenlignet med vanlige håndhevelsesprosedyrer.

Når Facebooks plattform har blitt misbrukt av innflytelsesrike brukere på en måte som resulterer i alvorlige ugunstige påvirkninger av menneskerettigheter, bør de foreta en grundig granskning av hendelsen. Facebook bør evaluere hvilken påvirkning de hadde og evaluere hvilke endringer de kan innføre for å identifisere, forhindre, redusere og gjøre rede for ugunstige påvirkninger i fremtiden. I tilknytning til denne saken bør Facebook gjennomføre en omfattende gjennomgang av sitt potensielle bidrag til narrativet om valgfusk og de økte negative spenningene som kulminerte i volden i USA den 6. januar 2021. Dette bør være en åpen refleksjon om Facebooks valg av design og retningslinjer som kan gjøre det mulig å misbruke selskapets plattform. Facebook bør gjennomføre disse vurderingene, implementere en tiltaksplan ut fra funnene og kommunisere åpent om hvordan de håndterer negative påvirkninger på menneskerettigheter som de har vært involverte i.

I saker hvor Facebook- eller Instagram-brukere kan ha tatt del i grusomme forbrytelser eller alvorlige brudd på menneskerettighetene samt oppfordring under artikkel 20 i ICCPR, kan fjerning av innhold og deaktivering av kontoer, samtidig som det potensielt reduserer skaderisiko, også undergrave anstrengelser for å stille de skyldige til ansvar, inkludert ved å fjerne beviser. Facebook har et ansvar for å samle inn, oppbevare og, der det er hensiktsmessig, dele informasjon for å bidra til etterforskning og eventuell rettsforfølgelse av alvorlige brudd på internasjonale straffelover, menneskerettighetslover og humanitære lover av kompetente myndigheter og ansvarlighetsmekanismer. Facebooks bedriftsretningslinjer for menneskerettigheter bør klargjøre protokollene selskapet har på plass i denne forbindelse. Retningslinjen bør også klargjøre hvordan informasjon som tidligere var offentlig på plattformen, kan gjøres tilgjengelig for etterforskere som gjennomfører granskninger i samsvar med internasjonale standarder og relevante databeskyttelseslover.

Denne saken fremhever ytterligere mangler i Facebooks retningslinjer som de bør utbedre. Rådet fant spesielt at Facebooks system for straffetiltak ikke er tydelig nok for brukere, og at det ikke gir tilstrekkelig veiledning for å regulere hvordan Facebook bruker skjønn. Facebook bør i sine standarder og retningslinjer forklare prosessen for advarsler og straffer for å legge begrensninger på profiler, sider, grupper og kontoer på Facebook og Instagram, på en tydelig, forståelig og tilgjengelig måte. Disse retningslinjene bør gi brukerne tilstrekkelig informasjon til å forstå når advarsler gis (inkludert eventuelle relevante unntak eller tillatelser), og hvordan straffene beregnes. Facebook bør også gi brukere tilgjengelig informasjon om hvor mange brudd, advarsler og straffer som er registrert for dem, samt om hvilke konsekvenser fremtidige brudd vil få. I åpenhetsrapporteringen sin bør Facebook inkludere antall begrensninger av profiler, sider og kontoer, inkludert årsaken og hvordan og hvilke tiltak for håndhevelse som er iverksatt, med informasjon delt inn etter region og land.

Til slutt oppfordrer rådet Facebook til å utvikle og publisere en retningslinje som styrer deres reaksjon på kriser eller nye situasjoner, der selskapets vanlige prosesser ikke kan forhindre eller unngå umiddelbar skade. Selv om disse situasjonene ikke alltid kan forutses, bør Facebooks veiledning sette passende parametere for slike handlinger, inkludert et krav om å gå gjennom avgjørelsen deres innen en bestemt tid.

*Prosedyremessig merknad:

Tilsynsrådets avgjørelser utarbeides av et panel på fem medlemmer og godkjennes av et flertall av rådet. Rådets avgjørelser gjenspeiler ikke nødvendigvis alle medlemmenes personlige meninger.

Voltar para Decisões de Casos e Pareceres Consultivos sobre Políticas