Statsministeren i Kambodsja

Du kan lese denne avgjørelsen på khmer ved å klikke her.

ដើម្បីអានសេចក្ដីសម្រេចនេះជាភាសាខ្មែរ សូមចុច នៅទីនេះ។

Sakssammendrag

Tilsynsrådet har omgjort Metas beslutning om å tillate at en video blir liggende ute på Facebook der Kambodsjas statsminister Hun Sen truer sine politiske motstandere med vold. Med tanke på hvor alvorlig dette bruddet er, Hun Sens gjentatte menneskerettighetsbrudd og en historikk med å skremme politiske motstandere, inkludert strategisk bruk av sosiale medier for å forsterke truslene, oppfordrer rådet Meta til umiddelbart å stenge Hun Sens Facebook-side og Instagram-konto i seks måneder.

Om saken

9. januar 2023 ble en direktesendt video strømmet fra den offisielle Facebook-siden til Hun Sen, statsministeren i Kambodsja.

Videoen viser en tale på én time og 41 minutter som Hun Sen holdt på khmer, det offisielle språket i Kambodsja. I talen svarer han på påstandene om at regjeringspartiet CPP (Kambodsjas folkeparti) jukset med stemmene ved landets lokalvalg i 2022. Han ber de politiske motstanderne som kom med påstandene om å velge mellom «rettssystemet» og «en kølle» og sier at hvis de ikke velger rettssystemet, vil han «samle CPP-folk for å gi dere juling». Han nevner også å «sende gangstere til huset [ditt]» og sier at han kan «arrestere en forræder med tilstrekkelig bevis ved midnatt». Senere i talen sier han imidlertid at «vi oppfordrer ikke folk til å bruke makt.» Etter direktesendingen ble videoen automatisk lastet opp på Hun Sens Facebook-side, der den har blitt sett rundt 600 000 ganger.

Tre brukere rapporterte videoen fem ganger mellom 9. januar og 26. januar 2023 for brudd på Metas standard om vold og oppfordring til vold. Her forbys «trusler som kan føre til dødsfall» (grov vold) og «trusler som kan føre til alvorlige skader (vold av middels alvorlighetsgrad)», inkludert «ytringer som uttrykker en intensjon om å begå vold». Etter en anke fra brukerne som rapporterte innholdet, ble det vurdert av to moderatorer, som besluttet at det ikke var i strid med Metas retningslinjer. Samtidig ble innholdet eskalert til Metas eksperter på retningslinjer og det aktuelle temaet. Disse slo fast at innholdet brøt med standarden om vold og oppfordring til vold, men de valgte å bruke unntaket for saker med nyhetsverdi. Dette tillater ellers krenkende innhold når allmenn interesse veier tyngre enn risikoen for skade.

En av brukerne som rapporterte innholdet, anket Metas avgjørelse til rådet. Meta henviste selv også saken til rådet. I henvisningen uttalte Meta at saken handler om den utfordrende balansen mellom verdiene «sikkerhet» og «stemme». Det kan være svært vanskelig å avgjøre når man skal tillate ytringer fra politiske ledere på Metas plattformer når de bryter med retningslinjene om vold og oppfordring til vold.

Viktige funn

Rådet mener at videoen i denne saken inneholder utvetydige intensjonserklæringer om å begå vold mot Hun Sens politiske motstandere, noe som helt klart bryter med retningslinjene om vold og oppfordring til vold. Bruken av begreper som «køller», «sende gangstere til huset [ditt]» og «rettslige skritt» – inkludert arrestasjoner ved midnatt – utgjør skremsler og oppfordringer til vold.

Rådet mener at Meta gjorde feil i å anvende prinsippet om nyhetsverdi i denne saken, ettersom den potensielle skaden ved å tillate slikt innhold på plattformen veier tyngre enn innleggets allmenne interesseverdi. Gitt Hun Sens rekkevidde på sosiale medier, vil truslene hans kunne spre seg i bredt omfang når man tillater denne typen ytringer på Facebook. Det fører også til at Metas plattformer bidrar til skade, fordi truslene og skremselspropagandaen forsterkes.

Rådet er også bekymret for at en politisk leders gjentatte trakassering av og trusler mot uavhengige medier og den politiske opposisjonen kan bli en faktor ved vurderingen av potensiell nyhetsverdi, slik at krenkende innhold ikke blir fjernet og at kontoen unngår sanksjoner. Denne typen opptreden skal ikke belønnes. Meta må i større grad vektlegge pressefriheten når nyhetsverdien vurderes. Unntaket kan ikke brukes på ytringer fra regjeringen når den selvsamme regjeringen har gitt sitt eget innhold økt nyhetsverdi ved å undertrykke fri presse.

Rådet oppfordrer Meta til å klargjøre at retningslinjene deres om å ilegge begrensninger på kontoene til offentlige personer ikke utelukkende fokuserer på enkeltstående hendelser med vold og opprør, men også der innbyggerne lever med vedvarende trusler om voldelig gjengjeldelse fra myndighetene.

I denne saken oppfordrer rådet Meta til umiddelbart å stenge Hun Sens Facebook-side og Instagram-konto i seks måneder, med tanke på hvor alvorlig dette bruddet er, Hun Sens gjentatte menneskerettighetsbrudd og hans historikk med å skremme politiske motstandere, som også omfatter strategisk bruk av sosiale medier for å forsterke truslene.

Tilsynsrådets avgjørelse

Tilsynsrådet omgjør Metas avgjørelse om å la innholdet bli liggende på plattformen og krever at innlegget fjernes.

Rådet anbefaler at Meta gjør følgende:

• De bør umiddelbart stenge den offisielle Facebook-siden og Instagram-kontoen til Kambodsjas statsminister Hun Sen i en periode på seks måneder, i henhold til Metas retningslinjer om å ilegge restriksjoner på kontoene til offentlige personer ved sivile uroligheter. Rådet vil anse denne anbefalingen som implementert når Meta har stengt kontoene og offentlig kunngjør at de har gjort dette.
• De bør klargjøre at retningslinjene deres om å ilegge restriksjoner på kontoene til offentlige personer også gjelder der innbyggerne lever med vedvarende trusler om voldelig gjengjeldelse fra myndighetene. Retningslinjene bør gjøre det klart at de ikke er begrenset til å gjelde ved enkelthendelser med sivile uroligheter eller vold, men at de også gjelder der muligheten til å ytre seg politisk blir undertrykket, og der politiske ytringer reageres på med vold eller voldstrusler fra staten.
• Meta bør oppdatere retningslinjene om nyhetsverdi så de angir at innhold som direkte oppfordrer til vold ikke er kvalifisert for et unntak på grunnlag av nyhetsverdi, selv om andre unntak kan gjelde.
• Selskapet bør oppdatere prioriteringssystemet sitt for å sikre at innhold fra statsoverhoder og sentrale medlemmer av en regjering som potensielt bryter med retningslinjene om vold og oppfordring til vold konsekvent blir prioritert for umiddelbar menneskelig vurdering.
• De bør implementere endringer i produkt- og/eller driftsretningslinjene sine som tillater en mer nøyaktig gjennomgang av lange videoer (for eksempel bruke algoritmer for å forutsi hvor et brudd kan finne sted, gjøre vurderingstiden proporsjonal med lengden på videoen, tillate at videoer kjøres 1,5 eller 2 ganger raskere osv.).
• De bør offentlig dele omfanget av tiltaket og begrunnelsen bak avgjørelsen i saken som gjelder statsminister Hun Sen, og tilsvarende ved alle tiltak på kontonivå mot statsoverhoder og sentrale regjeringsmedlemmer.

* Sakssammendrag gir en oversikt over saken og medfører ingen presedens.

Fullstendig saksavgjørelse

1. Sammendrag av avgjørelsen

Tilsynsrådet omgjør Metas beslutning om å tillate en video på Facebook på grunnlag av prinsippet om nyhetsverdi der den kambodsjanske statsministeren Hun Sen truer sine politiske motstandere med vold. Meta henviste denne saken til rådet fordi den handler om hvor vanskelig det er å balansere behovet for å la folk få høre fra de politiske lederne sine opp mot behovet for å forhindre at disse lederne bruker plattformen til å true motstanderne sine med vold eller å skremme andre fra å delta i det politiske liv.

Rådet konkluderer med at Hun Sens uttalelser brøt med standarden om vold og oppfordring til vold. De mener også at det var feil av Meta å beslutte at innholdet hadde tilstrekkelig nyhetsverdi til å få ligge ute på plattformen til tross for regelbruddet. Rådet konkluderer med at innholdet bør fjernes fra plattformen. Gitt hvor alvorlig dette bruddet er, den politiske situasjonen i Kambodsja, regjeringens historikk med menneskerettighetsbrudd, Hun Sens historikk med å oppfordre til vold mot motstandere og hans strategiske bruk av sosiale medier for å forsterke truslene, mener rådet at Meta også umiddelbart må stenge Hun Sens offisielle Facebook-side og Instagram-konto i seks måneder.

2. Saksbeskrivelse og bakgrunn

Den 9. januar 2023 ble en direktesendt video strømmet på den offisielle Facebook-siden til Hun Sen, statsministeren i Kambodsja. Videoen viser en tale på én time og 41 minutter som Hun Sen holdt på khmer, Kambodsjas offisielle språk, under en seremoni som markerte åpningen av et nasjonalt veiprosjekt i Kampong Cham. I talen svarer han på påstandene om at regjeringspartiet CPP (Kambodsjas folkeparti) jukset med stemmene ved landets lokalvalg i 2022. Han ber de politiske motstanderne som kom med påstandene om å velge mellom «rettssystemet» og «en kølle» og sier at dersom de ikke velger rettssystemet, vil han «samle CPP-folk for å gi dere juling». Han legger til: «Hvis dere sier at det er snakk om ytringsfrihet, vil jeg også uttrykke min frihet ved å sende folk hjem til deg», og han nevner også å sende «gangstere til huset [ditt]». Han navngir enkeltpersoner og advarer dem om at de «må oppføre seg», og han sier at han kan komme til å «arrestere en forræder med tilstrekkelig bevis ved midnatt.» Omtrent 22 minutter lenger ut i talen, sier han imidlertid at «vi oppfordrer ikke folk til å bruke makt.» Etter direktesendingen ble videoen automatisk lastet opp på Hun Sens Facebook-side, som har cirka 14 millioner følgere, hvor den ble sett cirka 600 000 ganger. Videoen ble delt nesten 4000 ganger av rundt 3000 personer.

Tre brukere rapporterte videoen fem ganger mellom 9. januar og 26. januar 2023 for brudd på Metas standard om vold og oppfordring til vold. Retningslinjene forbyr «trusler som kan føre til dødsfall» (grov vold) og «trusler som kan føre til alvorlige skader (vold av middels alvorlighetsgrad)», inkludert «ytringer som uttrykker en intensjon om å begå vold». Meta prioriterer generelt sett innhold for menneskelig gjennomgang basert på alvorlighetsgraden, viraliteten og sannsynligheten for brudd på retningslinjene for innhold. I dette tilfellet prioriterte ikke Metas automatiserte systemer innholdet, og det lukket brukerrapportene uten menneskelig gjennomgang. Etter en anke fra brukerne som rapporterte innholdet, besluttet to moderatorer at det ikke brøt med Metas retningslinjer. Samtidig ble innholdet eskalert til Metas eksperter på retningslinjer og det aktuelle temaet. 18. januar 2023 fastslo disse ekspertene på retningslinjer og det aktuelle temaet at videoen var i strid med standarden om vold og oppfordring til vold, men de valgte å bruke unntaket for saker med nyhetsverdi og lot den bli liggende på plattformen. Et unntak for nyhetsverdi tillater at innhold som ellers ville vært et regelbrudd får bli værende på Metas plattformer, fordi allmenn interesse veier tyngre enn risikoen for at innholdet kan forårsake skade. En av brukerne som hadde rapportert innholdet, anket Metas avgjørelse til rådet. Meta henviste selv også saken til rådet.

Den politiske og sosiale situasjonen i Kambodsja er spesielt relevant når innholdet i denne saken skal vurderes. Hun Sen, nå 70 år gammel, var tidligere kommandør i Røde Khmer og har sittet ved makten siden 1985. Han stiller for øyeblikket til gjenvalg. Kambodsjas stortingsvalg er planlagt til 23. juli 2023, selv om enkelte rapporter hevder at han da kan komme til å overlate makten til sønnen sin. Kritikere av regjeringen hans har over lengre tid blitt møtt med politisk motivert vold, og mer enn 30 opposisjonsaktivister har blitt angrepet mellom 2017 og 2022. Medlemmer av opposisjonen og politiske aktivister har blitt drept under særdeles mistenkelige omstendigheter. Et eksempel er drapet på den framtredende politiske kommentatoren Kem Lay i 2016.

I 2015 advarte Hun Sen om angrep mot opposisjonen, Kambodsjas nasjonale redningsparti (CNRP), hvis noen skulle finne på å demonstrere mot hans diplomatiske besøk til Frankrike. Kort tid etter at det brøt ut demonstrasjoner, ble to opposisjonelle parlamentsmedlemmer angrepet av en mobb og ble innlagt på sykehus med alvorlige skader. I november 2021 uttrykte FNs høykommissær for menneskerettigheter bekymring over drapet på en person med tilknytning til CNRP som hadde mottatt trusler noen måneder tidligere. Angrepet skjedde noen uker etter at Hun Sen truet med å «gjøre det som trengs for å slå ned [på] protester så lenge Kambodsja leder ASEAN» (Association of South-East Asian Nations). Et uavhengig medieselskap i Kambodsja rapporterte at mer enn 30 opposisjonsaktivister har blitt «utsatt for vold» mellom 2017 og 2022, vanligvis av «ukjente overfallsmenn på offentlige steder». I en offentlig kommentar (PC-11044) advarte Dangerous Speech Project om at Hun Sens provoserende uttalelser bidrar til øke viljen til å begå og tolerere vold mot motstanderne hans. Antagelsen har nylig blitt bekreftet ved at Human Rights Watch knyttet flere voldshandlinger mot medlemmer av opposisjonen direkte til talen den 9. januar som denne saken dreier seg om. Rådet er takknemlig for at interessenter og offentlige kommentatorer setter fokus på omfanget og alvorlighetsgraden av menneskerettighetsbrudd som blir begått av eller tolereres av den kambodsjanske regjeringen.

Uavhengige eksperter rådet har konsultert rapporterer at Hun Sen i løpet av de siste 12 månedene har brukt Facebook og Instagram for å formidle flere underforståtte trusler rettet mot politiske motstandere. Han la nylig ut det som ser ut til å være en trussel mot kambodsjanere som bor utenfor landet og advarte dem mot å «motsette seg valget». I mai 2017, rett før lokalvalget, uttalte Hun Sen i en tale som ble strømmet på Facebook at han var «villig til å eliminere 100 eller 200 mennesker» om nødvendig for å sikre fred i landet, og han truet med borgerkrig dersom han skulle miste makten. Denne trusselen har han framsatt flere ganger i løpet av sin periode som statsminister. Kort tid etterpå, i en annen tale, som rådet ikke har klart å finne ut om ble lagt ut på Metas plattformer, advarte han om at kritikere og politiske motstandere burde «gjøre klar kister» hvis de fortsetter med å anklage ham for å true med borgerkrig hvis han skulle tape valget. Hun Sen har også hevdet at han angret på at han ikke drepte opposisjonsledere som organiserte demonstrasjoner der det ble bedt om at han skulle trekke seg etter det nasjonale valget i 2013. Etter at rådet valgte ut denne saken, truet Hun Sen i en tale som ble direktesendt på Facebook med å skyte raketter mot opposisjonsleder Sam Rainsy.

Hun Sens vant valget sist i 2018, da CPP erobret alle de 125 setene i nasjonalforsamlingen. I forkant av dette valget, vedtok kambodsjansk høyesterett å oppløse opposisjonspartiet Kambodsjas nasjonale redningsparti (CNRP), og 118 av partiets ledende politikere ble utestengt fra politikken i fem år. Forbud og rettslige skritt har raskt fulgt i kjølvannet av trusler og offentlige pålegg fra Hun Sen. I en rapport fra 2017 uttalte FNs spesialrapportør for menneskerettigheter rundt situasjonen i Kambodsja at flere opposisjonsledere var blitt siktet for forbrytelser, inkludert to senatorer som ble dømt basert på Facebook-innlegg.
I forkant av valget i 2023 har Hun Sens regjering intensivert presset på medlemmer av opposisjonspartiene, uavhengig presse og sivilsamfunnsgrupper ved å true med rettsforfølgelse og bruke andre former for skremselspropaganda. I en offentlig kommentar bemerket International Commission of Jurists (ICJ) (PC-11038) at Hun Sen og de kambodsjanske myndighetene «systematisk har motarbeidet menneskerettighetene og grunnleggende friheter» gjennom handlinger som kollektive dommer mot opposisjonspartiets ledere basert på falske anklager, og ofte in absentia. ICJ uttrykte også alvorlig bekymring over «utilbørlig bruk av lover som ikke er i samsvar med menneskerettighetenes standarder.» FNs spesialrapportør bemerket i en rapport fra 2022 at uavhengigheten og åpenheten til rettsvesenet «lenge har vært et problem», men at det i nyere tid «har tatt en vending ... ved at personer med tilknytning til rettsvesenet har nære forbindelser til regjeringspartiet.» Utover det som gjelder rettsvesenet, konkluderte den samme rapporten også med at regjeringen i altfor stor grad har innflytelse over media og valgsystemet. Med hensyn til lokalvalgene som ble avholdt i juni 2022, stilte spesialrapportøren spørsmålstegn ved om medlemmer av den kambodsjanske nasjonale valgkomiteen (NEC) hadde «for nære bånd til regjeringspartiet» og dokumenterte at «et stort antall kandidater, spesielt fra det viktigste opposisjonspartiet, ble fjernet før valget» under tvilsomme omstendigheter. Mot slutten av 2022 truet Hun Sen nok en gang med å bruke nasjonale domstoler for å oppløse det primære opposisjonspartiet i forkant av valget i 2023. Kort tid etter, i mai 2023, nektet NEC å registrere opposisjonspartiet Candlelight Party og diskvalifiserte dem fra å delta i valget i juli, og fjernet dermed Hun Sens eneste reelle utfordrer. Etter denne avgjørelsen truet Hun Sen, via et Facebook-innlegg, alle som protesterte mot denne diskvalifikasjonen med «arrestasjon og rettslige skritt». Da han diskuterte truslene om å slå ned på protester, uttalte han senere at «når Hun Sen snakker, handler han».

Hun Sens regjering har også slått ned på uavhengige medier, og FNs spesialrapportør for menneskerettigheter har uttalt om situasjonen i Kambodsja at det «praktisk talt ingen frie medier opererer i landet» før valget i juli. Ifølge eksperter som har bedt om å få være anonyme, har kombinasjonen av nedstengning av media, bruk av rettssystemet som et våpen mot motstandere og målrettet politisk vold i Kambodsja «med overlegg skapt et klima av frykt». Cambodian Journalists Alliance Association registrerte 35 tilfeller av trakassering mot journalister i 2022. Ifølge offentlige kommentarer og eksperter, har denne skremmekulturen i betydelig grad hemmet den uavhengige dekningen. Mediene kvier seg for å dekke sensitive saker og kontroversielle utsagn fra Hun Sen, i frykt for represalier fra regjeringen. Disse mediene har også blitt skremt til å gjengi regjeringspropaganda uten kritiske kommentarer.

Etter en knapp seier ved stortingsvalget i 2013, anerkjente Hun Sens regjering kraften som ligger i sosiale medier og intensiverte Kambodsjas vending mot det som Freedom House senere skulle beskrive som «digital autoritarisme», der regjeringens bruk av og overvåkning av sosiale medier utnyttes til å undertrykke og true den politiske opposisjonen. Sosiale medier, og da spesielt Facebook, kan være en viktig plattform for politiske diskusjoner og nyheter, men uavhengige eksperter rådet har konsultert mener at «det finnes minimalt med innhold i det khmer-språklige Facebook-økosystemet som ikke støtter regjeringen.» Det har blitt vanlig på Internett med skremselspropaganda og trusler om vold og arrestasjoner rettet mot alle aktiviteter som kritiserer Hun Sen og regjeringen. I tillegg har regjeringen foreslått å ta kontroll over Internetts tekniske infrastruktur i Kambodsja gjennom en «nasjonal inngangsport til Internett.» Ifølge kambodsjanske sivilsamfunnsgrupper vil dette systemet rute all internettrafikk gjennom offentlige servere og gjøre det lettere for myndighetene å tvinge internettleverandører til å blokkere eller begrense innhold, både på sosiale medier og Internett for øvrig. Myndighetene vil få større mulighet til å overvåke brukernes nettaktivitet, og de kan kreve at operatørene innhenter og lagrer data om brukerne som helhet. I februar 2022 kunngjorde post- og telekommunikasjonsdepartementet at implementeringen av en slik portal ville bli utsatt på grunn av COVID-19-pandemien, men dette betyr på ingen måte at prosjektet permanent er avlyst.

I 2020 publiserte Meta sitt sammendrag av, og svar på, en vurdering av konsekvenser for menneskerettighetene som de hadde bestilt fra Business for Social Responsibility (BSR) rundt selskapets aktiviteter i Kambodsja. BSR fant ut at Facebook var «essensielt for informasjons- og ytringsfriheten i landet, der FM-radiostasjoner har blitt stengt og nesten alle papir-, radio- og TV-medier nå er kontrollert av myndighetene». Under behandlingen av denne saken fikk rådet tilgang til hele BSR-rapporten, men Meta klassifiserer den fortsatt som konfidensiell. På spørsmål fra rådet opplyste Meta at de ikke har foretatt en fullstendig evaluering av Hun Sens sider og kontoer, men at innhold ble fjernet fra den aktuelle siden for brudd på retningslinjene om vold og oppfordring til vold i desember 2022.

Meta henviste saken til rådet og uttalte at den handler om den utfordrende balansen mellom selskapets verdier «sikkerhet» og «stemme». Meta mener at det er svært vanskelig å avgjøre når de skal tillate ytringer fra politiske ledere på plattformene deres når disse ytringene bryter med retningslinjene om vold og oppfordring til vold. Meta har bedt rådet om veiledning om hvordan de kan vurdere slikt innhold, spesielt i situasjoner der et autoritært regime kan begrense menneskers rett til å få tilgang til informasjon.

3. Tilsynsrådets myndighet og virkeområde

Rådet har myndighet til å vurdere avgjørelser som Meta sender inn til ny gjennomgang (artikkel 2, del 1 i vedtektene og forskriftenes artikkel 2, del 2.1.1). Rådet har også myndighet til å omgjøre Metas avgjørelse som følge av en klage fra en person som har rapportert innhold som ikke ble fjernet (vedtektenes artikkel 2, del 1; artikkel 3, del 1 i vedtektene). Rådet kan opprettholde eller omgjøre Metas avgjørelse (artikkel 3, del 5 i vedtektene), og rådets avgjørelse er bindende for selskapet (artikkel 4 i vedtektene). Meta må også vurdere gjennomførbarheten av å iverksette avgjørelsen sin når det gjelder identisk innhold i tilsvarende sammenhenger (artikkel 4 i vedtektene). Rådets beslutninger kan omfatte ikke-bindende anbefalinger som Meta må svare på (vedtektenes artikkel 3, del 4; artikkel 4). Meta forplikter seg til å følge anbefalingene, og rådet overvåker implementeringen av dem.

4. Ekspertkilder og -veiledning

Følgende standarder og presedenser dannet grunnlag for rådets analyse i denne saken:

I.Tilsynsrådets beslutninger:

De mest relevante tidligere beslutningene fra tilsynsrådet inkluderer følgende:

• «Tigray Communication Affairs Bureau» (saksavgjørelse 2022-006-FB-MR)
• «Tidligere president Trumps suspensjon» (saksavgjørelse 2021-001-FB-FBR)

II.Metas retningslinjer for innhold:

Begrunnelsen bak retningslinjene for Facebooks standard om vold og oppfordring til vold forklarer at de «tar sikte på å forhindre potensiell skade utenfor Internett som kan være knyttet til innhold på Facebook», og at selv om Meta «forstår at folk ofte kan uttrykke forakt eller uenigheter ved å true eller oppfordre til vold uten at det ligger et alvor bak, vil [selskapet] fjerne ytringer som oppfordrer til eller legger til rette for alvorlig vold.» De forteller videre at Meta fjerner innhold, deaktiverer kontoer og samarbeider med politiet «når [de] mener det er en reell fare for fysisk skade eller direkte trusler mot offentlig sikkerhet.» Meta uttaler at de prøver å «vurdere språket og konteksten for å skille tilfeldige ytringer fra innhold som utgjør en troverdig trussel.»

Retningslinjene forbyr spesifikt «trusler som kan føre til dødsfall» (grov vold) og «trusler som kan føre til alvorlige skader (vold av middels alvorlighetsgrad)» mot privatpersoner, navngitte spesifiserte personer og offentlige personer, og de definerer at trusler også inkluderer «ytringer som uttrykker en intensjon om å begå vold», «ytringer som tar til orde for vold» og «ambisjonelle eller betingede uttalelser om å begå vold». Interne retningslinjer for hvordan retningslinjene skal brukes, forklarer også at det er tillatt med «krenkende innhold hvis det deles i en fordømmende eller bevisstgjørende kontekst».

Styrets analyse av innholdsretningslinjene var basert på Metas forpliktelse til verdien «stemme», som selskapet beskriver som «overordnet»:

Målet med standardene våre er å skape et sted der folk kan uttrykke seg og få en stemme. Meta vil at folk skal kunne snakke åpent om saker som er viktige for dem, selv om noen kan være uenige eller synes at meningene er støtende.

Meta begrenser verdien «stemme» når hensikten er å beskytte fire andre verdier, der «sikkerhet» er mest relevant i denne saken:

Vi jobber kontinuerlig med å gjøre Facebook til et trygt sted. Vi fjerner innhold som kan bidra til risiko for fysisk skade på personer. Ytringer som truer andre kan potensielt skremme, ekskludere eller stilne andre personer og er ikke tillatt på Facebook.

Da de forklarte sin forpliktelse til verdien «stemme», uttalte Meta at de «i noen tilfeller tillater innhold som ellers ville vært i strid med standardene våre hvis det har nyhetsverdi og er i allmennhetens interesse». Dette er kjent som prinsippet om nyhetsverdi. Dette er et generelt unntak som gjelder for alle standarder. For å kunne bruke dette unntaket gjennomfører Meta en avveining der de vurderer allmennhetens interesse i innholdet opp mot risikoen for skade. Meta sier at de vurderer om innholdet utgjør «en overhengende trussel mot folkehelsen eller sikkerheten, eller gir en stemme til perspektiver som for øyeblikket diskuteres som en del av en politisk prosess.» Både vurderingen av allmennhetens interesse og potensielle skadevirkninger tar hensyn til landsspesifikke omstendigheter, som for eksempel om det foregår et valg eller en konflikt og om landet har fri presse. Meta uttaler at de ikke har noen antagelse om at et innhold i seg selv har allmennhetens interesse utelukkende på grunnlag av identiteten til den som legger det ut (for eksempel der vedkommende er politiker). Meta sier at de fjerner innhold «selv om det har en viss grad av nyhetsverdi når det utgjør en risiko for skade å la det ligge ute – for eksempel fysisk, emosjonell eller økonomisk skade – eller når det utgjør en direkte trussel mot offentlig sikkerhet.»

Som svar på saken «Tidligere president Trumps suspensjon» opprettet Meta retningslinjer for å ilegge restriksjoner på kontoer til offentlige personer under sivile uroligheter. Disse retningslinjene erkjenner at «standardrestriksjonene våre ikke nødvendigvis er proporsjonale med overtredelsen, eller tilstrekkelige nok til å redusere risikoen for videre skade, i tilfeller der offentlige personer publiserer innhold mens det foregår voldshandlinger eller sivile uroligheter. Rådet merker seg at ingen av de ovennevnte begrepene er definert i retningslinjene. Disse retningslinjene erkjenner at trusler fra offentlige personer utgjør en større risiko for skade når de bryter med Metas retningslinjer, og de angir noen av kriteriene som brukes av selskapet for å vurdere om og hvordan de skal ilegge restriksjoner mot kontoene til disse personene.

III. Metas menneskerettighetsansvar

FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble godkjent av FNs menneskerettighetsråd i 2011 og etablerte et frivillig rammeverk for private bedrifters menneskerettighetsansvar. I 2021 publiserte Meta sine bedriftsretningslinjer for menneskerettigheter, der selskapet på nytt forpliktet seg til å respektere menneskerettighetene i henhold til UNGP-ene. Rådets analyse av Metas menneskerettighetsansvar i denne saken ble basert på følgende internasjonale standarder:

• Retten til menings- og ytringsfrihet: Artikkel 19, Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCPR), generell kommentar nr. 34 fra menneskerettighetskomiteen, 2011, Rabat-handlingsplanen; Disse rapportene fra FNs spesialrapportør for menings- og ytringsfrihet: A/HRC/38/35 (2018) og A/74/486 (2019).
• Frihet til å delta i fredelige forsamlinger: Artikkel 21 i ICCPR.
• Rett til fysisk sikkerhet: Artikkel 9 i ICCPR.
• Retten til liv: Artikkel 6 i ICCPR.
• Stemmerett og retten til å delta i offentlige diskusjoner: Artikkel 25 i ICCPR.

5. Brukeruttalelser

I tillegg til at Meta henviste saken til rådet, anket en bruker også Metas vedtak om å tillate innholdet på Facebook til rådet. I denne anken forklarte brukeren at Hun Sen hadde kommet med slike trusler også ved tidligere anledninger. Spesifikt bemerket brukeren at Hun Sen i forkant av stortingsvalget i juli 2023 ofte brukte Facebook for å true andre med vold og for å undertrykke opposisjonens aktiviteter.

6. Metas uttalelser

Meta forklarte at selv om moderatorene deres i utgangspunktet hadde vurdert at saksinnholdet ikke var et brudd på retningslinjene deres, hadde selskapet – etter at saken ble eskalert til eksperter på retningslinjer og det relevante innholdet for ytterligere gjennomgang – konkludert med at det brøt med retningslinjene om vold og oppfordring til vold, men at det skulle tillates på plattformen i henhold til prinsippet om nyhetsverdi.

Da innholdet ble eskalert, slo Meta fast at to utdrag fra Hun Sens tale brøt med retningslinjene om vold og oppfordring til vold, nærmere bestemt valget han ga politiske motstandere mellom «rettssystemet» og «en kølle», og trusselen hans om å «samle CPP-folk for å protestere og banke dere opp.» Meta mente at basert på den overordnede konteksten til talen, inkludert informasjon de fikk av det regionale teamet sitt, er referansene til «deg» i disse uttalelsene rettet mot Hun Sens politiske motstandere i Candlelight Party, og potensielt det nå oppløste CNRP.

Da de veide risikoen for skade opp mot de potensielle fordelene ved å tillate at innholdet ble liggende på Facebook ut fra prinsippet om nyhetsverdi, bemerket Meta at mesteparten av talen, som varte i én time og 41 minutter, var knyttet til styresett og politikk, som for eksempel Kambodsjas forhold til Kina og COVID-19-pandemien. Meta uttalte at politiske taler fra et lands øverste leder har stor offentlig interesse, spesielt i et valgår. Ifølge selskapets vurdering, varte delene av talen som bryter med selskapets retningslinjer i bare noen få minutter og faller innenfor nivået de kaller «middels alvorlighetsgrad» i retningslinjene om vold og oppfordring til vold.

Meta uttalte at det er i allmennhetens interesse å høre advarsler om potensiell vold fra regjeringen sin, spesielt når disse truslene ikke rapporteres av lokale medier. Meta fikk vite gjennom selskapets regionale team at selv om regionale medier – som ikke nødvendigvis er tilgjengelige for folket i Kambodsja – rapporterte om truslene, gjorde ikke lokale medier det. Som støtte for denne vurderingen gjenga Meta to medieoppslag om de voldelige elementene i Hun Sens tale. Den ene var fra Bangkok Post, mens den andre var fra Voice of Democracy , et uavhengig nyhetsmedium med base i Kambodsja som nylig ble stengt av regjeringen. Meta mener at Facebook under disse omstendighetene kan «spille en nøkkelrolle i å spre bevissthet om potensielle sikkerhetsrisikoer». Med hensyn til denne konteksten bemerket Meta at innholdet i denne saken ikke dreier seg om pågående voldshandlinger eller væpnet konflikt som innholdet som ble vurdert i sakene «Tidligere president Trumps suspensjon» og «Tigray Communication Affairs Bureau». Ikke desto mindre erkjente Meta at det er et forestående valg, og at Hun Sen og CPP har slått ned på opposisjonelle politiske skikkelser og media.

Meta forklarte at selskapet ikke kan fastslå hva Hun Sens hensikt var på det tidspunktet han kom med disse uttalelsene. Meta bemerket imidlertid at «gitt CPPs bruk av rettssaker for å slå ned på politiske motstandere, ser det ut til at han har valgt å bruke domstolene i stedet for makt, selv om dette ikke utelukker muligheten for vold i framtiden.» Som svar på et spørsmål fra rådet uttalte Meta at de var kjent med at menneskerettighetssituasjonen i Kambodsja også viste «et mønster der statsminister Hun Sen kommer med ytringer der han truer med vold eller bruk av rettssystemet mot politiske motstandere.»

Meta mener at beslutningen deres var i samsvar med verdiene deres, samt med internasjonale menneskerettighetsprinsipper. Meta sa at de sentrale faktorene som gjorde at de fastslo at dette innholdet ikke krevde fjerning, var konteksten og at det ikke utgjorde noen overhengende fare for skade. Trusselen i denne saken var «ikke knyttet til en pågående væpnet konflikt eller voldelig hendelse» og den var «ikke spesifikk». Meta anerkjente imidlertid «utfordringen med å håndtere trusler som ikke nødvendigvis har sammenheng med overhengende fare for vold, men som likevel kan bidra til et klima av frykt når de kommer fra en autoritær regjering.»

Rådet stilte Meta 15 skriftlige spørsmål. Spørsmålene handlet om tidligere regelbrudd fra Hun Sens sider og kontoer; kontekstuelle faktorer når prinsippet om nyhetsverdi benyttes; kontekstuelle faktorer ved håndhevelse av retningslinjene om vold og oppfordring til vold; Metas kommunikasjon med myndighetene i Kambodsja; kryssjekklisten for tidlig sekundær gjennomgang; og Metas allokering av ressurser for drifts- og produktarbeid knyttet til khmerspråklig innhold i Kambodsja. Meta besvarte alle spørsmålene.

7. Offentlige kommentarer

Tilsynsrådet mottok 18 offentlige kommentarer som er relevante for denne saken. Fem kommentarer kom fra Stillehavs-Asia og Oseania, én fra Sentral- og Sør-Asia, én fra Latin-Amerika og Karibia, og 11 fra USA og Canada.

Kommentarene dekket følgende temaer: den politiske undertrykkelsen og tilsidesettelsen av menneskerettigheter i Kambodsja; straffefriheten som kambodsjanske regjeringsmedlemmer har på Facebook; og reduksjonen i borgerrettigheter i Kambodsja. Rådet snakket også direkte med representanter for sivilsamfunn, som understreket at trusler og hets fra Hun Sen er en del av en systematisk innsats for å skape et fryktklima blant politiske motstandere og for å skremme folket i Kambodsja fra å stille spørsmål rundt regjeringen.

Du kan lese de offentlige kommentarene som er sendt inn angående denne saken ved å klikke her.

8. Tilsynsrådets analyse

Rådet valgte denne saken fordi den gir rådet en mulighet til å undersøke om politiske ledere bruker Metas plattformer til å oppfordre til vold og stilne politisk opposisjon, og i så fall hvilke konsekvenser dette burde ha. Denne saken faller inn under rådets strategiske prioritering av statlig bruk av Metas plattformer samt valg og samfunnsrom. Rådet undersøkte om dette innholdet burde fjernes ved å analysere Metas innholdsretningslinjer, verdier og menneskerettighetsansvar.

8.1 Overholdelse av Metas retningslinjer for innhold

I. Innholdsregler

a. Vold og oppfordring til vold

Rådet mener at innholdet i denne saken bryter med standarden om vold og oppfordring til vold og må fjernes fra plattformen.

Rådet mener at videoen som ble lagt ut inneholdt utvetydige intensjonserklæringer om å oppfordre til ikke bare vold av middels alvorlighetsgrad (alvorlig skade), men også grov vold (risiko for død og andre former for grov vold) mot Hun Sens politiske motstandere, noe som helt klart bryter med retningslinjene om vold og oppfordring til vold. Den bredere politiske konteksten forsterker denne konklusjonen: Hun Sen og medlemmer av partiet hans har gjentatte ganger både truet og utført vold mot opposisjonen og støttespillerne deres, og de har ofte brukt sosiale medier for å kommunisere disse truslene. Denne historikken med vold og undertrykkelse gjør disse truslene mer troverdige, og i denne sammenhengen utgjør slike uttalelser et alvorlig brudd på de nevnte retningslinjene. Etter rådets syn, er Hun Sens overfladiske forsikring om at de «ikke oppfordrer folk til å bruke makt» en motsigelse av det tydelige budskapet i talen, og er derfor ikke troverdig. Rådet er svært bekymret og forundret over at de første moderatorene konkluderte med noe annet, men merker seg at Metas lokale eksperter ved en gjennomgang forsto at innlegget brøt med standarden om vold og oppfordring til vold.

Som svar på spørsmål fra rådet uttalte Meta at «trusler om å saksøke opposisjonelle eller bruke rettssystemet mot dem, vil ikke ene og alene utgjøre et brudd på retningslinjene [om vold og oppfordring til vold], siden dette ikke er en trussel om fysisk vold.» Meta rettferdiggjorde denne holdningen ved å forklare at «som en sosial medieplattform er vi ikke i stand til å avgjøre på uavhengig grunnlag om en trussel fra regjeringen om å bruke domstolene er utilbørlig.»

Selv om denne tilnærmingen kan være hensiktsmessig når truslene reelt sett står «ene og alene», var ikke dette tilfelle her. Hvis et regime har en historikk med å gjøre alvor av voldstrusler mot opposisjonelle og bruker Metas plattformer, må selskapet bruke regionale team og lokal ekspertise for å vurdere om trusler om å bruke rettssystemet mot politiske motstandere skal regnes som voldstrusler. I sammenheng med situasjonen i Kambodsja, der domstolene kontrolleres av det ledende partiet og regelmessig brukes til å undertrykke opposisjonen, er statsministerens trussel om å rettsforfølge motstandere ensbetydende med en voldstrussel. Trusler om å arrestere opposisjonelle «ved midnatt» er ikke forenlig med en rettferdig rettergang. Rådet bemerker også at Hun Sen gjentatte ganger har truet med å bruke domstolene mot målrettede personer, og der disse senere har blitt utsatt for fysisk vold, som tidligere dokumentert.

b. Tillatelse pga. nyhetsverdi

Rådet konkluderer med at Meta feilaktig brukte prinsippet om nyhetsverdi i denne saken, ettersom skadene ved å tillate innholdet på plattformen veier tyngre enn talens allmenne interesse.

I henhold til Metas tilnærming til innhold med nyhetsverdi, skal det ikke finnes noen formodning om at et innhold i seg selv har nyhetsverdi utelukkende på grunnlag av talerens identitet. I begrunnelsen bak beslutningen om å anvende unntaket for nyhetsverdi, rapporterte Meta at selskapet i dette tilfellet vektla flere faktorer utenfor selve innholdet. Meta vurderte både «landsspesifikke omstendigheter og den politiske strukturen i Kambodsja, inkludert fraværet av en uavhengig fri presse, Hun Sens rapporterte undertrykkelse av politisk opposisjon og rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner.»

Som svar på spørsmål fra rådet uttalte Meta at mangelen på lokal pressedekning av de aktuelle truslene gjorde at innholdet hadde allmenn interesseverdi, fordi det utgjorde en advarsel til folket i Kambodsja. Dette var basert på selskapets vurdering om at selv om regionale medier rapporterte om truslene, ble de ikke nevnt i lokal dekning av talen. Rådet bemerker at et av mediene Meta siterte til støtte for denne vurderingen, Kambodsja-baserte Voice of Democracy, rapporterte om de voldelige truslene i Hun Sens tale, og også framstilte seg selv som et «lokalt, uavhengig medium» før de stengte dørene i februar 2023. En rapport fra eksperter viser at 82,6 % av den «kvalifiserte målgruppen» (dvs. personer over 13 år) i Kambodsja bruker Facebook i 2023. Når man ser på årsakene til at befolkningen bruker sosiale medier, rapporterer Freedom House at Internett etter stortingsvalget i 2018 har «blitt en av de viktigste kildene til nyheter og informasjon for folket i Kambodsja, og sosiale medier har gjort det mulig å spre mer mangfoldig innhold som er fritt for statlig innflytelse.» Meta bemerket også at den «delvise tvetydigheten til truslene» i talen var en faktor i avgjørelsen om at «den store allmenne interesseverdien det har å la folk få høre politiske utsagn (...) veide tyngre enn risikoen for skade» og dermed berettiget et unntak basert på prinsippet om nyhetsverdi.

Rådet erkjenner at det er en hårfin balanse når man skal vurdere potensielt krenkende ytringer fra politiske ledere. I tillegg til at folket i Kambodsja i stor grad støtter seg til sosiale medier i utgangspunktet, har regjeringen stengt nesten alle uavhengige tradisjonelle medier i landet. Dette gjør det vanskelig for befolkningen å motta uavhengige og upartiske nyheter gjennom andre kanaler. Åpenhet er også et sterkt argument for at det kambodsjanske folket burde få en mulighet til å se at lederen deres truer opposisjonen, selv om rådet bemerker at folk flest i Kambodsja nok er kjent med at Hun Sens regime rutinemessig kommer med denne typen utsagn.

Gitt Hun Sens rekkevidde på sosiale medier, gjør imidlertid det å tillate slike ytringer på plattformen at truslene hans kan spre seg i bredere omfang. Dette fører også til at Metas plattformer blir utnyttet til å formidle skremselspropaganda, og på den måten bidrar til å forsterke skadevirkningene. Dette var ikke et innlegg fra en tredjepart som rapporterte om Hun Sens trusler. Det var et innlegg på Hun Sens offisielle Facebook-konto som formidlet disse truslene.

Rådet er bekymret for at en politisk leders gjentatte trakassering av og trusler mot uavhengige medier og den politiske opposisjonen kan bli en faktor i vurderingen av potensiell nyhetsverdi, slik at krenkende innhold ikke blir fjernet og at kontoen unngår sanksjoner. Denne typen opptreden skal ikke belønnes. Meta må i større grad vektlegge pressefriheten når nyhetsverdien vurderes. Unntaket kan ikke brukes på ytringer fra regjeringen når den selvsamme regjeringen har gitt sitt eget innhold økt nyhetsverdi ved å undertrykke fri presse.

Metas holdning ser også ut til å være en antagelse om at folk som ser dette innholdet vil anse det som oppvigling og derfor avvise det. Imidlertid finnes det begrensede muligheter til å uttrykke denne typen motstand i Kambodsja. Dermed risikerer man en ytterligere normalisering av voldelige ytringer fra politiske ledere ved å tillate at slikt innhold får bli liggende på plattformen. I stedet for å bidra til å danne et grunnlag for en informert debatt, vil bruk av unntaket for nyhetsverdi i denne saken ytterligere dempe den offentlige diskursen til fordel for Hun Sens dominans over mediene.

Metas tilnærming til innhold med nyhetsverdi balanserer offentlig interesse opp mot risikoen for skade. Rådet mener imidlertid at denne balansetesten ikke kan benyttes når offentlige personer bruker Metas plattformer for å oppfordre direkte til vold. Hvis ytringene har tilstrekkelig offentlig interesse, vil de bli rapportert om gjennom en form for tredjepartsjournalistikk. Innhold skal ikke forbys når det rapporterer om, øker bevisstheten rundt, fordømmer eller kommenterer oppfordringer til vold fra en offentlig person uten å støtte disse utsagnene, men Meta kan ikke fortsette med å tillate direkte oppvigling på plattformene sine på grunnlag av en antatt nyhetsverdi.

II. Sanksjoner

Rådet mener at prinsippet om nyhetsverdi ikke skal brukes i denne saken, og at innholdet bør fjernes for brudd på retningslinjene om vold og oppfordring til vold. Det er viktig at Metas plattformer ikke brukes som et instrument for å forsterke trusler om vold og gjengjeldelse, rettet mot å undertrykke politisk opposisjon. Dette gjelder spesielt under et valg, som i dette tilfellet. Gitt hvor alvorlig dette bruddet er, den politiske situasjonen i Kambodsja, regjeringens historikk med menneskerettighetsbrudd, Hun Sens historikk med å oppfordre til vold mot motstandere og måten han bruker sosiale medier på for å forsterke truslene, konkluderer rådet i tillegg med at Meta umiddelbart må stenge den offisielle Facebook-siden og Instagram-kontoen til Kambodsjas statsminister. Selv om det ikke er opp til tilsynsrådet å bestemme varigheten av sanksjonene, mener rådet at siden og kontoen bør suspenderes i minimum seks måneder, slik at Meta får tid til å vurdere situasjonen og fastsette en suspensjonsperiode. Før suspensjonen oppheves, bør Meta utføre en grundig vurdering for å avgjøre om risikoen mot offentlig sikkerhet har avtatt, og de bør oppfordre lokale interessenter til å dele relevant informasjon.

Et av tiltakene i kjølvannet av rådets anbefalinger i saken «Tidligere president Trumps suspensjon», var at Meta opprettet retningslinjer for å ilegge restriksjoner på kontoene til offentlige personer (se punkt 4 ovenfor). Disse retningslinjene gjelder for «offentlige personer som legger ut innhold under pågående voldshandlinger eller sivile uroligheter.» Med et bakteppe av omfattende politisk undertrykkelse og gjentatte voldshandlinger mot politiske motstandere, er rådet uenig med Meta og mener at perioden inn mot valget i Kambodsja i 2023 er en situasjon med pågående voldshandlinger.

Rådet bemerker at selv om retningslinjene ble opprettet i kjølvannet av angrepet på US Capitol-bygningen den 6. januar 2021, ble de utviklet for å danne et rammeverk for situasjoner der Metas «standardrestriksjoner ikke nødvendigvis er proporsjonale med overtredelsen, eller tilstrekkelige nok til å redusere risikoen for videre skade, i tilfeller der offentlige personer publiserer innhold mens det foregår voldshandlinger eller sivile uroligheter.» Selv om retningslinjene ikke definerer «pågående vold» og «sivile uroligheter», er denne saken klart i tråd med ånden i retningslinjene. Vold skjer ikke bare når man registrerer én enkelt voldshendelse eller periode med sivile uroligheter, men også i perioder med sivil «ro» der politiske ledere truer med statlig støttet vold for å forhindre dissens og sivile uroligheter gjennom omfattende undertrykkelse og gjentatte voldshandlinger. Rådet mener at Meta offentlig må avklare i hvilke situasjoner retningslinjene skal gjelde for offentlige personer som legger ut innhold på plattformene deres, men at de utvilsomt gjelder for denne saken.

Kriteriene for å pålegge begrensninger i henhold til retningslinjene, er delt i tre. Det første kriteriet er alvorlighetsgraden av bruddet og den offentlige personens historikk på Metas plattformer. Rådet mener at oppfordringer om å sende voldelige gjenger hjem til folk er av høyeste alvorlighetsgrad. Dette forsterkes av Hun Sens historikk med å lykkes med oppfordringene sine til vold mot motstandere, både på og utenfor plattformene, og av at innhold ble fjernet fra siden hans i desember 2022 for brudd på retningslinjene om vold og oppfordring til vold. Det andre kriteriet er den offentlige personens potensielle innflytelse over, og relasjon til, personene som deltar i voldshandlinger. Igjen faller dette inn under høyeste nivå. Hun Sen er en statsminister med full kontroll over partiet sitt, militæret, politiet og rettsvesenet i Kambodsja, og han nyter en stor grad av lojalitet fra deler av befolkningen. Innflytelsen hans vises tydelig av at både denne talen og tidligere oppfordringer har resultert i vold mot personene han har nevnt som mål. Det siste kriteriet, alvorlighetsgraden av volden og relatert fysisk skade, er også oppfylt. Talen oppfordret til væpnede angrep, og tidligere oppfordringer har resultert i drap. Rådet bemerker også at Hun Sen, i motsetning til Metas konklusjon om at truslene i talen hans «ikke var spesifikke», nevnte minst ett medlem av den politiske opposisjonen ved navn.

I tillegg til faktorene som er oppført under retningslinjene i vurderingen av om en politisk leder skal suspenderes fra plattformene og varigheten av en slik suspensjon, bør Meta ta hensyn til den politiske konteksten og menneskerettighetssituasjonen i det aktuelle landet når de vurderer atferd på plattformen. Hvis man ser på innhold som det som vurderes i denne saken som ett enkelt brudd på Metas retningslinjer, atskilt fra konteksten det skjer i, ignorerer man at denne talen og andre taler er en del av en løpende, kalkulert innsats for å skremme motstandere, inkludert fysiske voldshandlinger. I tillegg bekrefter faktiske voldshandlinger alvorlighetsgraden til trusler framsatt over sosiale medier, og det knytter disse fysiske handlingene til det som skjer på plattformen. Som nevnt tidligere i denne avgjørelsen, bruker Hun Sen jevnlig sosiale medier for å forsterke både implisitte og eksplisitte trusler mot opposisjonen, og også til å true alle andre som han ser på som en trussel mot regimet hans.

Ut fra informasjon rådet har mottatt, synes det klart at Hun Sen bruker sosiale medier for å forsterke trusler mot opposisjonen, spre dem bredt og forårsake mer skade enn han ville vært i stand til uten tilgang til Metas plattformer. Hun Sens bruk av plattformene for å oppfordre til vold mot politisk opposisjon – sett i sammenheng med historikken hans, regjeringens menneskerettighetsbrudd og det kommende valget – krever umiddelbar handling. Rådet mener at innholdet i denne saken må anses som et alvorlig regelbrudd, noe som tilsier en umiddelbar suspensjon fra Facebook og Instagram.

Rådet har merket seg at selskapet for øyeblikket ikke informerer offentligheten når offentlige tjenestepersoner eller de offisielle sidene eller kontoene deres blir suspendert eller får fjernet innhold. Meta bør kunngjøre når siden eller kontoen til en representant for myndighetene blir suspendert, sammen med selskapets begrunnelse bak avgjørelsen. Meta bør også vurdere å lagre det fjernede innholdet med tanke på framtidig forskning, juridiske formål, tilgang for journalister og diskusjoner.

8.2 Samsvar med Metas menneskerettighetsansvar

Som rådet fant ovenfor, tilsa Metas egne retningslinjer at innlegget til Hun Sen skulle ha blitt fjernet. Rådet konkluderte også med at Metas retningslinjer om å ilegge restriksjoner på kontoene til offentlige personer ved sivile uroligheter rettferdiggjorde at Hun Sen skulle stenges ute fra Metas plattformer. Det er i strid med selskapets menneskerettighetsansvar å la dette innholdet bli liggende ute på Facebook, noe som også gjelder å tillate Hun Sen å bruke Metas plattformer for å oppfordre til vold. Dette er spesielt relevant på grunn av at det forhindrer retten til å stemme og delta i offentlige anliggender (ICCPR, artikkel 25), retten til å delta i fredelige forsamlinger (ICCPR, artikkel 21), retten til fysisk sikkerhet (ICCPR, artikkel 9) og retten til liv (ICCPR, artikkel 6) i Kambodsja. I analysen nedenfor vurderer rådet denne begrensningen av ytringer i lys av Metas ansvar for å beskytte ytringsfriheten (ICCPR, artikkel 19).

Ytringsfrihet (artikkel 19 i ICCPR)

Artikkel 19, § 2 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (ICCPR) beskytter «friheten til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag», inkludert om politikk, offentlige anliggender og menneskerettigheter (generell kommentar nr. 34 (2011), Menneskerettighetskomiteen, §§ 11-12). Videre uttalte FNs menneskerettighetskomité at «det er avgjørende med fri kommunikasjon av informasjon og tanker om offentlige og politiske spørsmål mellom borgere, kandidater og folkevalgte representanter» (generell kommentar nr. 34, § 20).

Der restriksjoner av ytringer pålegges av en stat, skal de oppfylle kravene til legalitet, legitimt formål, nødvendighet og proporsjonalitet (artikkel 19, § 3 i ICCPR). Disse kravene blir ofte referert til som en «tredelt test.» Rådet bruker dette rammeverket til å tolke Metas frivillige menneskerettighetsforpliktelser, både når det gjelder den enkelte innholdsbeslutningen som vurderes og Metas bredere tilnærming til innholdskontroll. Som FNs spesialrapportør for ytringsfrihet har uttalt: Selv om «selskaper ikke har samme forpliktelser som offentlige myndigheter, har de en påvirkningskraft som krever at de foretar vurderinger for å beskytte brukernes ytringsfrihet» (A/74/486, § 41). I denne saken brukte rådet den tredelte testen for å vurdere om både fjerningen av innholdet og Hun Sens suspensjon – selv om disse er berettiget i henhold til Metas retningslinjer – er i samsvar med selskapets ansvar for å beskytte ytringsfriheten.

I. Legalitet (tydelige og tilgjengelige regler)

Legalitetsprinsippet under internasjonal menneskerettighetslov krever at regler som begrenser ytringsfriheten skal være tydelige og offentlig tilgjengelige (generell kommentar 34, § 25). Regler som begrenser ytringsfriheten kan ikke «være underlagt skjønnet til den som skal begrense ytringsfriheten» og må «gi tilstrekkelig veiledning til de som blir gjenstand for [begrensingene] for å gjøre dem i stand til å fastslå hva slags ytringer som er ulovlige og hvilke som ikke er det» (samme kilde). Anvendt på reglene som regulerer ytringsfrihet på Internett, har FNs spesialrapportør for ytringsfrihet sagt at de skal være klare og spesifikke (A/HRC/38/35, § 46). Personer som bruker Metas plattformer bør få tilgang til reglene og kunne forstå dem, og innholdsmoderatorer bør ha klare retningslinjer for håndhevelse av dem.

Rådet mener at Hun Sen og personer som representerer ham på sosiale medier enkelt ville ha vært i stand til å fastslå at innholdet brøt med standarden om vold og oppfordring til vold, som forbyr truende ytringer, og spesielt i sammenheng med et forestående valg. Det er utvilsomt i strid med reglene å true kritikere med «køller» og med å bli banket opp av partisaner. Metas retningslinjer rundt restriksjoner mot kontoene til offentlige personer gjør det likeledes klart at alvorlige regelbrudd fra offentlige personer som kan føre til voldshandlinger og fysisk skade, sett i en bredere kontekst med pågående vold, rettferdiggjør suspensjon. Som nevnt ovenfor konkluderer rådet med at disse retningslinjene, slik de er utarbeidet, skal brukes for denne saken. Meta bør imidlertid offentlig avklare omfanget av retningslinjene.

II. Legitime mål

Standarden om vold og oppfordring til vold har som mål å «forhindre potensiell skade utenfor Internett» ved å fjerne innhold som utgjør «en reell risiko for fysisk skade eller direkte trusler mot offentlig sikkerhet». I tillegg gjelder Metas retningslinjer om å ilegge restriksjoner på kontoene til offentlige personer når «standardrestriksjonene ikke nødvendigvis er proporsjonale med overtredelsen eller tilstrekkelige nok til å redusere risikoen for videre skade.» Det utgjør et legitimt mål i henhold til § 3 i artikkel 19 å forby oppfordringer til vold og trusler om vilkårlige arrestasjoner på plattformen for å ivareta folks sikkerhet, ettersom dette beskytter «andres rettigheter» til liv (ICCPR, artikkel 6) og til fysisk sikkerhet mot vilkårlig arrestasjon og fengsling (ICCPR, artikkel 9, § 1). Spesielt i forkant av et valg kan begge retningslinjene også ha som legitimt mål å beskytte andres rett til å delta i fredelige forsamlinger (ICCPR, artikkel 21), stemme og delta i offentlige anliggender (ICCPR, artikkel 25).

III. Nødvendighet og proporsjonalitet

Prinsippet om nødvendighet og proporsjonalitet krever at alle begrensninger av ytringsfriheten «må være hensiktsmessige for å oppnå sin beskyttende funksjon. De må være de minst inngripende virkemidlene blant de som kan oppnå den beskyttende funksjon, og de må være proporsjonale med interessen som skal beskyttes» (generell kommentar 34, § 34).

Når rådet skal analysere risiko forbundet med voldelig innhold, lar rådet seg som regel veilede av seksfaktor-testen som er beskrevet i Rabat-handlingsplanen, som tar for seg hat rettet mot nasjonalitet, rase eller religion med oppfordringer til fiendtlighet, diskriminering eller vold. Basert på en vurdering av de relevante faktorene, spesielt hvem som står bak ytringen, konteksten og omfanget talen kan få (nærmere beskrevet nedenfor), konkluderer rådet med at det er i samsvar med Metas menneskerettighetsansvar å fjerne Hun Sens oppviglende innhold, ettersom det utgjør en overhengende fare for nært forestående fysiske skader. Fjerning av innholdet er en nødvendig og proporsjonal begrensning på ytringer for å beskytte menneskers rett til liv og fysisk sikkerhet, noe som også omfatter å beskytte medlemmer av en politisk opposisjon mot potensiell vold og forfølgelse.

Talen som ble presentert i videoen ble holdt av regjeringssjefen i Kambodsja, en offentlig person som har sittet ved makten siden 1985 og har betydelig rekkevidde og autoritet. I lys av dette utgjør talen en statlig handling. Som beskrevet i saksbakgrunnen, har det kommet rapporter om at Hun Sens regjering har brukt både fysisk vold og det kambodsjanske rettssystemet for å stilne og forfølge meningsmotstandere og opposisjonsmedlemmer. Som nevnt i «Tidligere president Trumps suspensjon»-saksavgjørelsen (2021-001-FB-FBR), medfører disse faktorene både økt fare for skade knyttet til uttalelsene og økt offentlige interesse rundt uttalelsene.

Talen ble holdt litt over seks måneder før parlamentsvalget i juli 2023 i Kambodsja og tok for seg spørsmål av offentlig interesse, inkludert videre diskusjon rundt valget og nasjonal infrastruktur. Rådet bemerker at befolkningen i Kambodsja kan skaffe seg tilgang til informasjon om disse spørsmålene på andre måter, inkludert fra andre kontoer på sosiale medier og reportasjer om talen som ikke nevnte truslene. Imidlertid inneholder talen sett under ett oppfordringer til vold og trusler om vilkårlige arrestasjoner for å kvele politisk dissens og svekke opposisjonen. Ordet «køller» henviser i den gitte konteksten til våpen. Uttalelser om å «sende gangstere til huset [ditt]» og advarsler om «rettslige skritt» og arrestasjoner ved midnatt retter seg utvilsomt direkte til opposisjonsledere.

Meta fastholdt i begrunnelsen bak beslutningen sin at «trusselen i denne saken ikke var spesifikk og ikke knyttet til en pågående væpnet konflikt eller voldelig hendelse.» Rådet godtar ikke Metas argumentasjon om at truslene ikke var spesifikke. Sett i en gitt kontekst kan uklare referanser fortsatt forstås som å ha spesifikke betydninger. I dette tilfellet framsto trusselen som tydelig, sett i lys av det forestående valget og identifiseringen av Hun Sens politiske motstandere som mål for uttalelsene. I tillegg, gitt en historikk med vold fra Hun Sens støttespillere og trusler mot opposisjonelle, konkluderer rådet med at enhver oppfordring til vold fra statsministeren vil være troverdig og bidra til å stilne politisk motstand. Dette gjelder spesielt på grunnlag av at den kambodsjanske regjeringen har full kontroll over voldsmidlene og stor påvirkningskraft.

Valg er en avgjørende del av demokratiet, og rådet er oppmerksomme på det kommende parlamentsvalget i Kambodsja. Offentlige kommentarer understreket at Hun Sens tale må vurderes «innenfor en samlet kontekst i forkant av valget i Kambodsja i juli 2023, med tilsidesettelse av menneskerettighetene og manglende demokrati, inkludert vold mot og undertrykkelse av antatte politiske motstandere», noe som fører til «en reell risiko for menneskerettighetsbrudd og annen skade på berørte personer» (ICJ-kommentar, PC-11038; se også HRF-kommentar, PC-11041). FNs spesialrapportør advarte i en rapport fra 2022 om menneskerettighetssituasjonen i Kambodsja. Rapporten forteller at det store antallet politiske partier som etter sigende deltok i lokalvalget i 2022, neppe var et reelt tall, og at «den demokratiske pluralismen har blitt sterkt undergravd [siden valget i 2017], og innføringen av et ettpartistyre har pløyd i stykker det politiske landskapet.»

Den aktuelle talen ble holdt av en offentlig tjenesteperson som er kjent for politisk undertrykkelse, vold og trusler. Etter rådets syn var talen, holdt i forkant av et valg, en del av en bredere kampanje for å oppfordre til vold mot, skremme og stilne meningsmotstandere og opposisjonelle. Rådet mener derfor at det er nødvendig å fjerne innholdet i henhold til retningslinjene om vold og oppfordring til vold. Ingen andre tiltak som er mindre begrensende for ytringsfriheten vil være hensiktsmessige når målet er å beskytte folks rettigheter. Rådet konkluderer også med at fjerningen er forholdsmessig, gitt sannsynligheten for skader mot menneskerettighetene.

I lys av Hun Sens historikk med menneskerettighetsbrudd, trusler mot og undertrykkelse av politiske motstandere og bruk av sosiale medier for å forsterke truslene, mener rådet også at det å fjerne innholdet ikke er tilstrekkelig. For å respektere andres rettigheter må Meta i tillegg stenge kontoene hans. Bare å fjerne innholdet forhindrer ikke framtidige regelbrudd og oppfordringer til vold. Faren er spesielt overhengende på grunn av det kommende valget og de nylige hendelsene. Rådet mener derfor at stenging av Hun Sens offisielle Facebook-side og Instagram-konto er et forholdsmessig tiltak.

9. Tilsynsrådets avgjørelse

Tilsynsrådet omgjør Metas avgjørelse om å la innholdet bli liggende på plattformen og krever at innlegget fjernes.

10. Anbefalinger

A. Retningslinjer for innhold

1. Meta bør klargjøre at retningslinjene deres om å ilegge restriksjoner på kontoene til offentlige personer også gjelder der innbyggerne i et land lever med vedvarende trusler om voldelig gjengjeldelse fra myndighetene. Retningslinjene bør gjøre det klart at de ikke er begrenset til å gjelde ved enkelthendelser med sivile uroligheter eller vold, men at de også gjelder der muligheten til å ytre seg politisk blir undertrykket, og der politiske ytringer reageres på med vold eller voldstrusler fra staten. Rådet vil anse denne anbefalingen som implementert når Metas offentlige rammeverk om restriksjoner på kontoene til offentlige personer oppdateres for å gjenspeile disse presiseringene.

2. Meta bør oppdatere retningslinjene sine om nyhetsverdi så de angir at innhold som direkte oppfordrer til vold ikke er kvalifisert for et unntak på grunnlag av nyhetsverdi, selv om andre unntak kan gjelde. Rådet vil anse denne anbefalingen som implementert når Meta publiserer oppdaterte retningslinjer om innhold med nyhetsverdi som eksplisitt beskriver denne begrensningen.

B. Håndheving

3. Meta bør umiddelbart stenge den offisielle Facebook-siden og Instagram-kontoen til Kambodsjas statsminister Hun Sen i en periode på minst seks måneder, i henhold til Metas retningslinjer om å ilegge restriksjoner på kontoene til offentlige personer ved sivile uroligheter. Rådet vil anse denne anbefalingen som implementert når Meta har stengt kontoene og offentlig kunngjør at de har gjort dette.

4. Meta bør oppdatere prioriteringssystemet sitt for å sikre at innhold fra statsoverhoder og sentrale medlemmer av en regjering som potensielt bryter med retningslinjene om vold og oppfordring til vold konsekvent blir prioritert for umiddelbar menneskelig vurdering. Rådet vil anse denne anbefalingen som implementert når Meta offentlig deler informasjon om endringene i systemene sine for vurderingsrangering og kan vise hvordan disse endringene ville ha sikret gjennomgang av dette innholdet og lignende innhold fra statsoverhoder og sentrale medlemmer av regjeringen.

5. Meta bør implementere endringer i produkt- og/eller driftsretningslinjene sine som tillater en mer nøyaktig gjennomgang av lange videoer (for eksempel bruke algoritmer for å forutsi hvor et brudd kan finne sted, gjøre vurderingstiden proporsjonal med lengden på videoen, tillate at videoer kjøres 1,5 eller 2 ganger raskere osv.). Rådet vil anse dette som implementert når Meta deler sine nye modereringsprosedyrer for lengre videoer med rådet, inkludert måletall som viser forbedret nøyaktighet ved gjennomgang av videoer i langt format.

C. Åpenhet

6. I saken som gjelder statsminister Hun Sen, og ved andre tilsvarende tiltak på kontonivå mot statsoverhoder og sentrale regjeringsmedlemmer, bør Meta offentlig dele omfanget av tiltaket og begrunnelsen bak avgjørelsen. Rådet vil anse denne anbefalingen som implementert når Meta deler denne informasjonen med offentligheten og Hun Sen, og også forplikter seg til å gjøre dette ved framtidige håndhevelser mot statsoverhoder og sentrale medlemmer av regjeringen.

*Prosedyremerknad:

Tilsynsrådets avgjørelser utarbeides av et panel på fem medlemmer og godkjennes av et flertall av rådet. Rådets avgjørelser gjenspeiler ikke nødvendigvis alle medlemmenes personlige meninger.

I denne konkrete saken ble det bestilt uavhengige undersøkelser på vegne av rådet. Rådet ble assistert av et uavhengig analyseinstitutt med hovedkontor ved universitetet i Göteborg, med støtte fra en gruppe på over 50 samfunnsvitere fra seks kontinenter og mer enn 3200 eksperter fra hele verden. Rådet ble også assistert av Duco Advisors, et rådgivningsfirma som fokuserer på skjæringspunktet mellom geopolitikk, tillit, sikkerhet og teknologi. Memetica, en organisasjon som driver med åpen kildekodeforskning på trender på sosiale medier, leverte også analyser. Lingvistisk ekspertise ble levert av Lionbridge Technologies, LLC, som har spesialister som behersker mer enn 350 språk flytende og jobber fra 5000 byer over hele verden.